Retur

Nå har jeg ordna med billett tilbake.
Onsdag 19. mai klokken 22:45 forlater jeg Ghana.
Torsdag 20. mai klokken 11:00 er jeg tilbake i Norge.
15:50 går turen videre til Alta, og 17:45 er jeg der. Hjemme.
Det er så rart å tenke på. Den dagen som var så langt unna (og som egentlig var 14. juni), er her snart.

Men jeg gleder meg. Veldig faktisk.
Jeg skal sitte hjemme i sofakroken med te og mamma og Stig og vovv.
To dager senere er det kalas når vi skal feire at mamma fyller 50. Jeg gleder meg til bordpynting, matlaging, organisering og fest.
Jeg har begynt å planlegge allerede. For når dattera først skal være med, da skal hun jaggu være med på planlegginga også!
Sanger og taler skal skrives, musikk skal ønskes, gaver skal organiseres og det er et herlig styr.
Og mammaen min fortjener alt sammen.

Sånn ellers så har jeg hatt min første eksamen i dag, og det gikk greit, som forventet egentlig. Jeg anser meg herved som rimelig ferdig med "islamsk tro og praksis". Men får sikkert bruk for det en gang.
Nå er det bare å gå igang med pugging til neste eksamen, de to  neste faktisk, for de er jo så klart på samme dag. Det må til.

Jeg lover forresten å blogge om besøkene jeg hadde her snart. Jeg har ingen unnskyldning. Jeg er lat.

Ghaneseres innblandings-/bry-seg-gen

"Unnskyld meg. Du hoster."
Jotakk, jeg merka vel egentlig det før du kommenterte det...

"Du sover ikke tungt nok, du må ta sovepiller sånn at du blir frisk!"
Kjære samboer, du er gulle god, men det at du står opp klokka fem på morgenen, vasker gulv og klær og slamrer med dører, fører faktisk til at jeg ikke sover sånn kjempetungt. Derfor våknet jeg når du sa "MICHELLE!!!" Jeg trenger ikke sovepiller, jeg trenger eget rom.

"Du er ikke bedre. Du må til lege."
Ja, jeg hoster fortsatt, men jeg er ikke tett i hele luftsystemet lenger. Ser du det kanskje? Hæ?

"Har du blod i snørret når du snyter deg? Da snyter du for hardt! Da kan sykdommen videreutvikle seg."
Ok. For det første: Nei, jeg har ikke det. For det andre: Jeg blåser faktisk så hardt jeg bare vil. Ut med snørra! Min nese.

"Har du hørt om svineinfluensa?? Vi har det i Ghana."
Øh. JA. Jeg har faktisk vaksinert meg. Jeg har også både hørt om, og hatt, vanlig influensa, og klarer å kjenne igjen symptomene. Tenk.

..................................................................................

Det er jo faen meg jeg som er syk!
Jeg har vært syk før, jeg skjønner hva som bør gjøres når.

Så takk for omtanken, men nei takk.

Antisutreblogg

Jeg føler meg så utrolig mye bedre!

Er fortsatt litt slapp og hoster en del, men føler meg mye mer opplagt. Var på apoteket nå og fikk påfyll på hostesaft og influensatablett, og tror du jammen ikke farmasøyten ga meg antibiotika også? Jeg som tenkte at huff, nå må jeg finne meg et sykehus med bra Øre, nese og hals-avdeling, og sitte der og vente i timesvis på at en lege skal fortelle meg at jeg har vondt i halsen og trenger antibiotika. Sånn sett er systemet i Norge litt tungvindt, men av gode grunner.

Nå sitter jeg på Rhapsody's og skal lese til eksamen frem til i ettermiddag, da kommer Morten, Stine og Hilde (tre av de nordlendingene vi traff på Busua) hit og så skal vi spise middag sammen. Blir koselig!

Såo lång!

Sutreblogg

Jeg er syk. Jeg hoster så snørr og tårer renner. Og jeg er fri for hostesaft. På en søndag da alt er stengt. Herlig timing.
Det kjennes ut som om jeg har bomullsdotter i ørene, og muligens en begynnende ørebetennelse.
Hodet dunker.
Resten av kroppen er slapp.
Og jeg skal egentlig lese til eksamen. Men jeg orker ikke.


Andre ting som har skjedd i dag mens jeg har vært pjusk og har prøvd å gjøre noe konstruktivt:

1. En eller annen fyr kommer inn på rommet vårt, og begynner å preke og be og ta oss i hendene og spørre og synge og styre. Det hjalp ikke å ta på hodetelefoner og stirre konsentrert på dataskjermen.
2. Samboeren min og kjæresten hennes fant ut at det var en god ide å ta opp de tingene i forholdet sitt de ikke var fornøyd med, også dette inne på rommet vårt. Og hun er ikke kjent for å være stille av seg. De ville såklart også ha min mening om det hele.
3. Tre av samboerens venninner kommer inn og har verdens mest høylydte fnise-sladre-møte.

I sted ringte jeg mamma. Vi snakka en halvtime og brukte sinnsykt mye penger, men det brydde vi oss ikke om. Noen ganger så må man bare snakke litt. Særlig når det er lenge siden sist. Og særlig når man er syk og skulle ønske man var hjemme og kunne ligge inntulla i pledd på sofaen mens mamma kommer med te og god mat. Jeg savner mammaen min!

UG vs. UiT

Dette er vel egentlig en ganske urettferdig sammenligning av flere årsaker. Universitetet i Ghana befinner seg i et såkalt utviklingsland, det har fire ganger så mange studenter som Universitetet i Tromsø og utdanningskulturen i de to landene/verdensdelene er svært forskjellig. Likevel er det enkelte ulikheter som ikke er så selvsagte, og små ting jeg kommer til å savne/savner ved begge institusjonene.

Derfor har jeg laget en liten liste (sjokk...):

Ting UG har på campus og som UiT gjerne kunne hatt:
Bank(er)
Postkontor
Marked med blant annet frukt, grønnsaker, middagsretter, piratkopierte filmer og hårspenner
En ape
Mangotrær
Et høyt tårn som ikke har noen funksjon bortsett fra at det ser fancy ut og man kan klatre opp inni det
Restauranter og barer

Ting UiT har og som gjerne kunne vært på UG:

(ikke nødvendigvis fordi UG trenger det, mest fordi jeg savner det)
Et funksjonelt bibliotek

Ordentlige kantiner med ordentlig mat og drikke

Vennene mine

Ordentlig utstyrte klasserom med behagelig temperatur og gode stoler

Bodega-vafler

Vaskedamer som kjører rundt på små, gule biler

Influensa-remedier

• Kleenex, helst med balsam (for tiden dårlig afrikansk etterligning uten balsam, men med kule tegninger på pakken)
• Nesespray (for tiden Otrivin, egenhendig importert fra Norge for drøye tre måneder siden)
• Halspastiller (for tiden blå Strepsils) 
• Hostesaft, helst med morfin sånn at man får sove (for tiden Benylin, en tyktflytende gugge som visstnok skal smake bringebær, uten morfin)
• Smertestillende tabletter som fjerner hevelse og åpner luftveiene (for tiden Sinutab)
• Godt lesestoff  (for tiden "Wicked" av Gregory Maguire)
• Bra tv-serie (for tiden "Six Feet Under")

Men det beste man kan ha er en fin sak som sender melding og ringer og lurer på hvordan det går og er bekymra og bryr seg og tuller og får en i godt humør. Det er for tiden Dave. Hjertesmil.

Man blir frisk mye fortere når man har en sånn.
Det føles i alle fall slik.

Avklimatisering

Når det regner i Ghana, synker temperaturen. Gjerne med 5-10 grader, særlig om natta. Det innebærer at vi nå har 24 grader ute, og jeg synes det er i kjøligste laget.
Jeg har tatt på meg langermet trøye og bukse, sånn at jeg ikke skal fryse i natt.

Herregud, jeg kommer ikke til å overleve maiværet når jeg kommer hjem til Alta.

Mamma: Ta med boblebukse og polvotter på flyplassen.

Taylor

I love you girl!

Hurra!

for min kjære stemor Sølvi, som hadde bursdag 18. april, og for Børge, som fylte 40 år i går! Dæven, nu e du gammel! :p

Håper dere koste dere ordentlig:)

Kan jeg få en ny hals nå?

Nå er første ”pugge-uke” i gang. Jeg sitter på Rhapsody’s og nyter gratis internett, air condition og en liten salat til lunsj. Planen var egentlig å lese, men jeg har siden sist klart å bli syk, og det er ikke å anbefale. Jeg har nå et stykk sår hals, en rennende nese, en heidundrende hodepine, en stadig tilbakevendende kvalme, samt opparbeidet meg en ømfintlighet for lys og høye lyder.  Det eneste som er behagelig nå, er å ligge i senga mi med øynene lukket, men så har jeg såklart en rygg som ikke liker å ligge så lenge. Hurra. Jeg har vært på apoteket og fått diverse remedier, så det ordner seg vel. Skal kjøpe meg fersk ingefær og honning også, og lage meg te når jeg kommer hjem. Så her sitter jeg og drikker te med solbriller på. Inne.
Nå er det bare én måned og én dag til jeg skal hjem. Jeg gru-gleder meg. Det blir nok fint. Jeg har da savnet før, og overlevd.

Ting jeg skal gjøre når jeg kommer hjem:
• Legge meg i lyngen på Ingøy sammen med hundene og høre på måkene og havet.
• Shoppe nye klær i ordentlige klesbutikker.
• Se på tv.
• Ta varme dusjer.
• Bruke oppvaskmaskin.
• Lage mat! Gjerne med bruk av steikeovn.
• Skravle masse i telefonen med mamma, helt gratis. Selv om vi er i samme by.
• Ringe masse til alle andre, uten at det koster meg og dem skikkelig masse penger.
• Nyte vissheten om at vi har bra og pålitelig internett hjemme.
• Drikke masse te, ikke fra tepose.
• Drikke presskannekaffe.
• Drikke mammas kaffe med et hint av sjokolade.
• Spise (meg god og rund på) mammas hjemmelagede mat.
• Betale med kort i butikker.
• Lese aviser og blader.
• Ikke bekymre meg for om jeg trenger å ta på solkrem når jeg står opp og ser an været.
• Lage meg ordentlige kaffedrikker på Barila.
• Generelt henge mye på Barila.
• Spise på Alfa.
• Bli kjempesulten mens jeg er på jobb på Barila fordi en eller annen kunde har bestilt noe mat som luktet skikkelig godt, og så ringe opp til Fellini og be de komme ned med noe godt.
• Grille ute i hagen.
• Vaske opp med Zalo og oppvaskbørste.
• Støvsuge.
• Ikke behøve å vaske rød sand av føttene før jeg går og legger meg.
• Ikke behøve å skrubbe kroppen minst én gang om dagen for å få bort støvlaget.
• Drikke verdens beste vann fra springen.
• Gå tur med hundene.
• Spise kvelds!
• Ha muligheten til å høre mygga før den stikker.
• Sykle.
• Gå på tur i fjæra.
• Faktisk vite hvor man kan få tak i det meste.
• Ha på seg klær i flere lag, for eksempel cardigan over singlet, eller strømpebukse under skjørtet.
• Fryse! Og jeg gleder meg.
• Dra til Toften og bade med Stina.
• Farge håret (jeg er blond).
• Synge høyt hjemme, uten å bekymre seg for naboer, folk ute på gangen eller folk utenfor huset.
• Gå naken fra rommet til badet.
• Slippe å spraye maur daglig.
• Ha besøk når jeg vil, av hvem jeg vil. Jada mamma, du skal nok få et ord med i saken, poenget er at det ikke finnes noen regel som sier at besøket må dra hjem før tolv, eller portnere som kommer og hiver ut besøket dit dersom man glemmer klokka.

Og mye, mye mer. Denne lista kan oppdateres i det uendelige. Poenger er uansett at det skal bli fint å komme hjem. Jeg er ganske klar for det nå kjenner jeg. For all del, jeg kunne nok ha vært her enda et semester, om ikke et år, men når man først har satt en dato for når men skal reise, så er man på en måte forberedt på når det hele tar slutt.

Forresten, det tar jo ikke helt slutt. Jeg skal jo tilbake hit. Det er bare første kapittel i ”Michelle i Afrika” som er over. Og i slutten av mai blar jeg over til første side i det 21. kapittelet i sommer-boka. Det er alltid en bestselger.

Tingenes tilstand

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Jeg har nemlig gjort andre koselige ting i stedet, men nå er det skjerpings! I dagene som kommer lover jeg å legge ut bilder og et lite (vel, kjenner jeg meg selv rett blir det nok rimelig langt, men siden jeg skriver dette delvis som en liten dagbok for meg selv for å huske hva jeg har gjort her nede, så får dere bare bære over med meg) resyme av store og små hendelser i den tiden jeg har hatt besøk hjemmefra.

Dagen etter at Marte dro kom altså mamma og Stig. Det var nydelig fint å se de igjen, kjempedeilig å få lov til å bare være "mamma si lille tusta" litt, og bli tatt skikkelig vare på. Jeg har spist på restaurant hver dag, og sovet i svær seng i et rom med air condition! I tillegg har jeg drukket utallige tekopper med min mor, pratet om smått og stort, flirt mye, bada og body boardet med min kjære stefar og truffet en gjeng nordlendinger på ei strand i Ghana(!). Fine to ukene.

Det har vært ordentlig godt å få noen hjemmefra ned hit, både fra vennegjengen i Tromsø, og fra familien. I følge mamma klarer man nemlig aldri å helt skjønne hvordan det er her, før man opplever det selv. Det blir godt å ha noen som i det minste skjønner litt av hva man snakker om, når man skal hjem og fordøye dette halvåret.

Og nå ser det ut at jeg kommer hjem tidligere enn planlagt. Jeg har billett hjem 15. juni, og planen var å reise i en måned etter skoleslutt (15. mai). Nå har det seg imidlertid sånn at alle andre reiser hjem, og jeg ser jo at det å reise alene rundt i Vest-Afrika som ung, hvit jente er en dårlig idé. I tillegg blir det godt å ha litt tid hjemme før man farter videre til bryllup, pappa-besøk, jobb på jazzfestival med 50års-jubileum og så, etter litt pakking og planlegging; Frankrike. Japp, det ser ut til at jeg havner i Montpellier neste semester. Et halvår på den franske riviera blir sikkert ikke så ille. Og enda bedre blir det om Stina får til å hive seg med. Jeg savner Stinamin!
Uansett, jeg tror det blir fint å få litt pause fra alt før jeg hiver meg på neste ting. Og om mamma får det som hun vil, så er jeg hjemme til 22. mai, når vi skal feire 50årsdag. Jeg har jo en liten plan jeg har gått og tenkt på i flere år, og om jeg faktisk får det til vil jeg i alle fall være hjemme. Hvis ikke tar vi det når du fyller 60, mamma:)

Det blir deilig å komme hjem litt tidlig, men det blir ikke noe koselig å dra herfra. De fleste drar før meg uansett, men så er det denne ene som skal være her skikkelig lenge, helt til neste år og kanskje lenger. Men avskjeden kommer jo før eller seinere. Hjem skal jeg jo. Og om det er meningen, så sees man igjen. Såpass med tro på skjebnen tillater jeg meg selv å ha.

I morgen er siste dag med undervisning. Det har gått ufattelig fort. Vi har liksom ikke begynt før det hele er over. Nå venter litt reising og en hel del lesing, før første eksamen 29. april. Deretter venter to eksamener 2. mai, så en 5. mai, en 11. og til slutt en 15. mai. Sånn går det når man drar til et sted som bare har fag på fem studiepoeng. Da ender man opp med seks eksamener á 2,5 timer.
En fin (og fullstendig latterlig) ting med University of Ghana er i det minste at 65% tilsvarer A-. Nei, jeg tuller ikke. Så da kan det ikke være så vannvittig vanskelig å få ok karakterer, selv om man har vært litt slapp på lesinga hittil. Er flere fag jeg ikke bekymrer meg litt for engang, og to fag jeg gruer meg fryktelig til. Jeg er ikke ment til å studere statsvitenskap. Jeg kan ikke studere mennesker på en så tørr, statisk og virkelighetsfjern måte. Det skal bli godt å komme tilbake til antropologistudiet neste år! Jeg krysser fingrene og satser på at det går fint.

Mange benytter denne leseperioden på å reise, men jeg skal visst bare være her. Eventuelt reise litt, men bare innenfor landegrensene. Har ikke fått det nye norske passet mitt ennå, og visumet i nødpasset holdt på å gå ut, så jeg måtte en tur innom immigrasjonsmyndighetene for å fornye det. Der tok de passet mitt og ka meg beskjed om at det kan hentes 29. april, og da er jo eksamenstiden i full gang, og muligheten til å reise over. Da har jeg sikkert fått det ordentlige passet mitt også, men det får nå så være. Jeg har ikke tenkt å gå rundt her nede uten gyldig visum! Vil ha alt på det rene når det gjelder myndighetene her, og forsikringsselskapet hjemme. Hele denne ransepisoden blir nemlig dumpet i fanget på dem så snart jeg kommer hjem. Jeg har faktisk ingenting imot å bare være i Ghana resten av tiden. Jeg vet jeg skal tilbake til Vest-Afrika, og får muligheten til å reise rundt da, i tillegg til at det er enkelte her jeg ikke har noe lyst til å reise fra. Da utnytter man heller den altfor korte tiden man har igjen.

Nå er det sent, og jeg skal sove. I min egen seng, med takvifta surrende over meg. Men det går overraskende bra. Var ikke noe særlig å si hadet til mamma (vi to sip-lusan!) og Stig, men så hadde Dave ekstremt god timing, og kom hjem fra nesten fire uker ferie samme dag som de dro. Så da fikk man andre, fine ting å tenke på i stedet:)

God natt!