Nå har det skjedd. Jeg har blitt akkurat like slapp på å blogge som jeg fryktet at jeg kom til å bli. BEKLAGER.
Jeg skal prøve å skjerpe meg, lover. Sikkert slitsomt for alle hjemme å lese lange innlegg.
Kjenner jeg er lei av å måtte drasse rundt på dataen min får å få internett, skal se litt nærmere på muligheten for å få internett på dataen. Er en luksus her nede, men gud bedre det hadde gjort seg. Er alt for godt vant med å kunne surfe på nettet når man selv vil hjemme.
Har ikke skjedd mye store ting siden sist, jeg har stort sett holdt meg i Accra, bortsett fra en liten tur til Kokrobite forrige søndag, jeg ble såklart supersolbrent igjen. Kjøpte meg en baggy buksesak som holdt sola ute de siste par timene (it's my fancy-pants!). Forrige lørdag var vi og så den ghanesiske oppsetninga av "Vaginamonologene"! Det var... interessant. Merkelig å komme fra vestlig teaterkultur, med våre oppfatninger av hvordan publikum skal oppføre seg, hva kvalitet på scenen er etc. Stykket ble spilt på nasjonalteateret her i Ghana, og det var overraskende og trist å se hvor lite finansiell støtte teateret tydeligvis får. Teknikken var elendig, et resultat av dårlig utstyr og dårlige teknikkere tror jeg. Lyset kom av og på, en av mikrofonene var skrudd opp til et uutholdelig lydnivå og hver monolog ble presentert med en bilde på en bitteliten skjerm helt bakerst på scenen. Bildet var som hentet fra en power-point fremvisning fra tidlig ungdomsskole; fargerike bokstaver medforskjellige skriftstørrelser, med et "matchende" bakgrunnsbilde. Eksempel: monologen "The Angry Vagina" hadde et bilde av en brølende løve og bokstaver formet som lyn. Scenografien var ok, men noe som vi både hadde hatt penger, kreativitet og mulighet til å sette opp på videregående i Alta, og det allerede i 1. klasse! Når det er sagt, så gjorde skuespillerne en god innsats, selv om det var tydelig at det var mangel på dramautdannelse. Nå høres jeg kjempenegativ ut, og det er noe jeg ikke liker å være, men når man har noen år med relevant erfaring bak seg, når man har analysert plot, tekst, scenografier og skuespillerprestasjoner opp og i mente, og i tillegg har et år bak seg som fast tilskuer på et av Norges beste teater (HT) som nesten uten unntak leverer kvalitet, så er det vanskelig å overse ting som dette. Men jeg skal holde meg for god for å si at "det var dårlig", det var bare utrolig trist å se hvor lite ressurser som ble brukt på landets hovedteater.
Publikum var mye mer "med" her enn det jeg er vant til, kommenterte høylydt og kom med utrop til skuespillerne. Det var tydelig at noen av temaene i stykket fortsatt er tabu, nervøs fnising spredte seg for eksempel under voldtektsscener, noe jeg tror skyldes uvitenhet og usikkerhet. Midt i stykket kommer det også en mann gående ned midtgangen, mens han prater i telefonen! Vi satt oppe på balkongen, på fremste rad, og plutselig stiller han seg opp foran meg og begynner å knyte løs et banner som hang ned fra balkongen. Midt i stykket! Han løsnet banneret og dro det med seg uten å gjøre et lite forsøk på å være stille eller diskret. Makan:p
Søndag dro vi altså til stranda, og ble der store deler av dagen. Spiste fersk hummer til middag, yum!
Uka har gått som vanlig, med undervisning fra mandag til torsdag. I Social Work-klassen min har jeg vært litt på etterskudd fordi jeg mistet fire uker på begynnelsen av semesteret (uke 1: visste ikke hvilke fag jeg skulle/kunne ta før dagen etter timen, uke 2: bortreist, uke 3 og 4: endring i timeplanen uten at jeg fikk vite det), så på mandag spurte jeg foreleseren min om hun hadde pratet om mye som ikke var i pensum, og det hadde hun visst. Men det var ikke noe problem, etter at jeg hadde forklart situasjonen sa hun at jeg kunne få en kopi av forelesningsnotatene hennes! Herlig dame:) Hun er ghanesisk, men har vokst opp i USA, så har et vestlig syn på det meste, men forståelse for ghanesisk kultur. Veldig deilig å møte noen som skjønner alles synspunkter!
På mandager har jeg også det faget jeg liker minst, noe som er kjempeskuffende, for det var et av de fagene jeg gledet meg mest til; Conflict and Society in Africa. Etter å ha tatt Culture, Conflict and Society på fredsmasteren i Tromsø forrige semester, tenkte jeg at dette kom til å bli som en spesialisering innenfor det samme emnet, med fokus på Afrika. Det ble det altså ikke. Læreren kommer bestandig for sent, fordi han har vondt i en fot (da får du faen meg begynne å gå fra kontoret ditt litt tidligere!), og han babler litt om løst og fast og forteller oss hva vi skal tenke på til neste uke, før han går igjen. Er sjelden kontinuitet i undervisningen hans, bortsett fra at det dårlige humøret hans stort sett er til stede under hver forelesning, og jeg føler ikke at jeg lærer noe som helst. Skjønner ikke hva det er meningen at jeg skal lære heller, så det er ganske frustrerende. Krysser fingrene for at det bedrer seg!
Tirsdagstimen min, Contemporary Ethical and Moral Issues, er fortsatt like gøy og interessant. Hver time er et lite kultursjokk, og jeg elsker det! Forrige time snakket vi om aktiv dødshjelp. Jeg har blitt godt kjent med ei jente som heter Taylor, fra Oregon i USA, ei søt jente med dreads som gestikulerer masse når hun snakker og som ender nesten hver eneste setning med "dude" eller "man":) Hun er like liberal som undertegnede, og vi protesterer heftig innimellom, enten høylydt, noe som må begrunnes nøye for alle ghanesere, eller lavmælt mens vi rister fortvilet på hodet. Det ghanesiske samfunnet er svært annerledes fra det vestlige på mange måter. Jeg tror den aller største, i hvert fall den tydeligste, forskjellen er det at vi i Vesten er svært individualistiske, mens de i Ghana er veldig kollektivistiske. Dersom vi har noe vi vil oppnå, er det ingen andre enn oss selv som til syvende og sist kan hjelpe deg med det, og vi har alle rett til å ta avgjørelser som gjelder seg og sitt. Her er vi alle en del av en større helhet som vi alle har ansvar for. For eksempel: Et barn er hele landsbyens eiendom, og om du velger å ta abort, så fjerner du et barn fra landsbyen. Derfor er dilemmaet abort/ikke abort noe som skal diskuteres og avgjøres av hele landsbyen(!).
Onsdag ringte Taylor meg og lurte på om jeg ville komme over og hjelpe henne å lage middag til en ghanesisk venn av henne som hadde det bursdag. Vi lagde skikkelig meksikans mat, med tomatbønner, mais, løk og tomat, hjemmelagde tortillas, salat, hot sauce og cheddarost. Og så bursdagskake etterpå! Nammenam!
Satt på plenen inne i borggården på ISH1 og spiste og kosa oss. Resten av dagen skrev jeg ferdig en innlevering til dagen etter, i Psychology of Religion, som det viste seg at bare noen få av oss hadde gjort, så den ble utsatt til neste uke. Like greit, for vi fikk ikke litteraturen vi skulle ha før nettopp nå på torsdag, så nå har vi noe som faktisk står på pensum å basere oppgaven på... Skikkelig tordenstorm ute når jeg skulle sove, elsker å legge meg til lyden av torden og styrtregn! Får meg til å savne den gamle hybelen min, der hele huset vaiet når det blåste ordentlig ute, og man bare kunne krype sammen under pleddet på sofaen med en god bok den ene handa og en bøtte te i den andre. <3
Torsdag hadde vi time, og så dro jeg til kjøpesenteret og ble der noen timer. Skulle egentlig finne meg et par jeans, men det de hadde var enten svindyrt eller absolutt ikke passelig. Afrikansk passform går ikke overens med beina mine. Så jeg satte meg på den fænsysmænsy restauranten igjen, spiste lunsj og drakk en cappuccino, mens jeg begynte på Social Work-leksa til neste uke; nettopp å lese boka "How Our Parliament Functions". En meget tørr og detaljert liten sak om det ghanesiske parlamentet. Når jeg kom tilbake til ISH dro vi ut til Ryan's, men ble ikke lenge. Endte opp med å dra for å spiste gelato i stedet:) Ble tidlig kveld på oss alle.
Fredags morgen tok jeg med meg Allie, Amy og Jenna til Cuppa Cappuccino, den kaffebaren som Dave tok meg med til. Bestilte kanner med ordentlig svart kaffe (herlig!), sandwicher med geitost og tomat, avocado og blåmuggelost og tunfisk og ost, samt to smoothies på deling. Jeg kommer virkelig til å savne de jentene når de drar! Men vi har allerede avtalt at de skal til Norge og jeg til California, så vi sees igjen. På kvelden dro alle fire til Monsoon og spiste sushi! Gourmetdag deluxe!
Jeg har bestem meg for å lage en liste over norske ting jeg savner, sånn at jeg kan gå gjennom den, punkt for punkt, når jeg kommer hjem. Det blir nok neste innlegg (Så kan dere der hjemme få en oversikt over hva dere bør ha klart på kjøkkenet når denne frøkna returnerer til fedrelandet!). Jeg kommer til å bli feit og lykkelig:)
Jeg har en mistanke om at denne liste kommer til å inneholde mye mat, jeg har nemlig innsett at jeg er et matvrak av dimensjoner. Ghana er ikke akkurat noen kulinarisk høydare, og det finnes en grense for hvor spennende kylling og ris kan være. Til nå har jeg tilfredsstilt smaksløkene mine med jevne mellomrom ved å besøke bedre restauranter i byen, og med enkelte besøk til Shoprite på det store kjøpesenteret, der de har importert og usannsynlig dyr mat. Jeg var innstilt på å nøye meg med dette i de drøye 100 dagene jeg har igjen her, men i går skjedde det noe! Dave, som er like glad i mat som meg, har tatt meg med til de fleste restaurantene jeg kjenner til der jeg får mat som tilfredstiller både sanser og hjemlengsel, og i går, etter frokost på fransk bakeri, tok han meg med til et litt mindre kjøpesenter. Senteret består av noen få små, og to store butikker. Den ene store butikken selger ting, den andre selger mat. Ting-butikken har alt fra iPod-adaptere (noe de ikke hadde på Apple-butikken på det store kjøpesenteret), til klesklyper, lekeapparat og kokebøker. Matbutikken har... alt jeg har savna!
Fantastisk utvalg, og bare en brøkdel av prisen til Shoprite. Vi virra lykkelige fra hylle til hylle i en time, og jeg kom med fornøyde og overraskede utbrudd når jeg så ostehylla, bakeriavdelinga, krydder, sauser, grønnsaker og yoghurter i alle samkskombinasjoner du kan tenke deg. FANTASTISK. Vi gikk rundt og sammenlignet favorittmat, og planla hva slags mat vi skal lage sammen. Michelle på sitt lykkeligste:)
Gleder meg til å dra tilbake dit!
I dag har jeg og jentene vært en liten tur i Madina, og jeg har vært flink, kjøpte ikke ett klesplagg! Fant meg en liten veske og handlet masse salatingredienser. De to siste gangene jeg har vært der har jeg handla som en full sjømann (for å bruke et av mammas uttrykk), men har virkelig gjort noen funn, og har for øyeblikket ti "nye" kjoler fra Madina hengede i skapet:) Er fantastisk for meg, som er så glad i skjørt og kjoler, men glad i å sove lenge og bruke minst mulig tid på morgenen på å se ok ut, å bare behøve ett eneste klesplagg om dagen. Jeg trer en kjole over hodet, klæsjer på litt solkrem og mascara, og så er klar til å møte dagen.
Resten av dagen går vel med på å lese ferdig den inspirerende boken om det ghanesiske parlamentet, og muligens lese litt Psychology of Religion.
Ellers så var vi uten strøm og vann i begynnelsen av denne uka, men nå som jeg har blitt kjent med folk som ikke bor i ISH har jeg i det minste tilgang på dusj! Verre er det når mobilen går fri for strøm og sånt.
Ingen store planer for den kommende uka foreløpig, drar muligens vestover til helga, men det kommer litt an på hva folk skal og hvor opptatte de er. Tirsdag skal jeg være med Emily til Madina og hjelpe henne å finne kjoler, og så har jeg den innleveringen til torsdag som sikkert tar litt tid. Er alltid noe å ta seg til i alle fall!
Tror jeg må ta meg en tur til A&C også (det lille kjøpesenteret) og svi av noen lapper.
Jeg har det så utrolig mye lettere for å bruke mye penger på mat fremfor ting. Maten i seg selv varer riktignok ikke så lenge, men minnene om en god middag sammen med bra folk gjør. Og jeg nyter god mat så mye at jeg gladelig betaler litt for det! :)
Nå skal jeg slutte av, har jo skrevet en halv bok allerede!
Sunday, February 28, 2010
Friday, February 19, 2010
Brace yourself...
...for dette blir et langt innlegg! Nettet er tilbake etter et lengre opphold, så her kommer en grundig oppdatering. Masse å lese, så rigg deg til med noe godt i glasset eller koppen før du leser videre!
Forrige helg dro jeg og Allie til Volta regionen. Det foregikk omtrent som følger:
Fredag: Jeg og Allie tro-er til Madina, der vi hopper på en tro-tro til Hohoe (Festlig navn, ikke sant? Uttales Håhåi, men likevel.), hopper av før vi kommer til Hoehoe, spiser stekt ris i en chop bar, finner en taxi og humper videre til landsbyen Liepe Wote. Vel fremme på gjestehuset der venter vi en times tid på at han som styrer med rommene skal komme ned fra Ghanas høyeste fjell og ta oss imot. Det er nemlig derfor vi er i denne landsbyen, Mount Afadjato skal bestiges! Resten av dagen går med på å sove litt, utforske landsbyen (fort gjort), spille usannsynlige mengder kort, innta en herlig middag (ris med soppsaus, landsbyen hadde visst egen soppfarm), litt lesing, og mye latter.
Lørdag: 05:00 – to freshe jenter står opp og gjør seg klare til å bestige fjell:
Vi må ha med oss guide, og Kofi leder oss frem mørket. Planen var å se soloppgangen fra fjelltoppen, men det gikk i vasken med overskyet vær. Utsikten var det uansett ikke noe å si på, til tross for morgentåke:
Da vi kom ned fra fjellet viste Kofi oss hvordan de fremstilte gin av palmevin (utrolig provisorisk utstyr, men det luktet unektelig gin), og så besøkte vi denne koselige familien og fikk smake palmevin. Damen i bakgrunnen lager palmeolje:
Da turen var over spiste vi frokost, før vi fikk en fyr til å kjøre oss nordover på motorsykkel. I stedet for å ta hovedveien kjørte vi fra landsby til landsby. Sola kom omsider frem, og vi suste av gårde i naturskjønne omgivelser. Volta regionen er ikke kjent for å være den vakreste i Ghana uten grunn.
Omsider kom vi frem til Likpe Todome, der vi møtte Boss. Boss er, i følge ham selv, den beste guiden i hele verden. Mannen er 60 år, tynn som ei flis, og hoppet oppover fjellsida i en altfor stor Red Sox t-skjorte som han har fått av en turist fra Boston:
Likpe Todome er en liten landsby, uten mye å by på, bortsett fra at det er den landsbyen som ligger nærmest hulene på grensa til Togo. Og de ville jo vi se. Så vi tusla oss oppover fjellsida, beundra utsikta over landsbyene under oss, ghanesiske på den ene siden og togolesiske på den andre. Her står Boss og Allie i krysset mellom veien til Togo og veien til Ghana:
Så tok Boss oss til hulene. Menneskene i landsbyen tror at forfedrene deres bodde der i en periode mens fiendene deres herjet rundt i dalen nedenfor. Det er seks huler, hver med sin funksjon: møtehulen, ”utkikstårnet”, sovehulen, høvdingens hule (som hadde en fantastisk luftgjennomstrømning, som Boss sa: ”Best air condition in town!”), fangehulen og spionasjehulen. Sovehulen var full av flaggermus, det var gøy:
De suser forbi deg, og du kjenner bare lufttrykket, fordi de bruker ekkolokalisering. Er ikke borti deg engang. Høvdingens hule var delt i to, og for å komme til den innerste og øverste delen, må man klatre opp gjennom et trangt hull. Boss fortalte stolt at en turist hadde gjort det for tre år siden. Michelle og Allie ser på hverandre, ser på Boss og sier deretter i kor: ”Can we do it?” Sjelden har jeg sett en mer engasjert 60-åring i Red Sox t-skjorte! Så vi kava oss opp, alle tre, og kom ut på den andre siden. ”Congratulations”, sa Boss, ”you are the first ladies in that cave!”. Creds til oss for det! Jeg var etter sigende også den første personen noen sinne til å krype inn i en trang passasje i fangehulen, noe jeg skjønner godt, for den var fylt med flaggermusbæsj og biller. Hurra!
(Digresjon: Jeg skriver dette i Word før jeg legger det ut på nett, og flaggermusbæsj er faktisk i ordboka. Det finner jeg fascinerende.) Litt mer hulebilder:
Etter å ha utforsket huler, anskaffet oss nye blåmerker og skrubbsår, klatret opp og ned fjellsider med provisoriske tau og hyssingtråder, gikk vi ned i dalen og gjennom litt regnskog før vi stoppet ved en foss. Her vasket vi av oss litt, drakk ferskt vann (er helt ok å drikke når det er rennende, i hvert fall når magen er litt herda – beste vannet jeg har drukket i Ghana!) og så på de små fiskene som svømte rundt:
Etter en stund begynte fiskene å smake på føttene våre (det kiler!), så da bestemte vi oss for å fylle vannflaskene og tusle videre. (Bestemor, jeg ser for meg ansiktsuttrykket ditt når du leser at fiskene smakte på oss. Ubetalelig! Det var mer som om de sugde seg fast i tærne våre. Ganske festlig. Nå skal jeg slutte å være ondskapsfull og skrive om noe annet:p)
Vi kom ned til landsbyen, sov en times tid, spiste omo tuo (risballer) og peanøttsuppe (egentlig mer en tomatbasert suppe med litt peanøtter i, og kylling eller fisk). En helt vanlig ghanesisk rett, men gud så godt det var! Beste peanøttsuppa jeg har hatt hittil! Masse grønnsaker (ghanesisk aubergine, okra, løk og tomat) og nydelig fisk. Nam nam. Vi gikk en liten tur til nabolandsbyen og så gikk vi tilbake for å sove. Stjernehimmelen var usedvanlig klar denne kvelden, sannsynligvis fordi vi var ute på landsbygda uten forstyrrende lys. Jeg har aldri sett så mange stjerner i hele mitt liv! Så vi ble stående ute og beundre det hele før vi gikk og la oss.
Midt på natta våkner vi av at gardinene står horisontalt inn i rommet. Her snakker vi storm i stor skala! Lyn og torden, pøsregn og heftig vind. Så det ble ikke mye søvn på oss den natta.
Søndag: Neste morgen skulle vi egentlig være med Boss i kirka, men som så mye annet i Afrika, så ble gudstjenesten utsatt noen timer. Da hadde vi ikke tid til å vente, siden vi skulle tilbake til Accra før det ble mørkt. Vi måtte til Hohoe for å finne en tro-tro hjem, og hvordan vi kom oss dit er et godt eksempel på hvordan kollektivtransport fungerer her til lands:
Vi humper i en tro-tro fra Likpe Todome til Wli. Tro-troen skulle egentlig helt til Hohoe, men den er ikke full. Siden det kommer til å ta lang tid å fylle den opp, anbefaler sjåføren oss å ta en delt taxi. Vi får selvfølgelig pengene tilbake. En taxisjåfør vinker oss over, Allie kryper inn i forsetet og jeg setter meg bak, sammen med en mann, og: en høne. Yes. Vi kjører ca ti meter bortover, så stopper sjåføren, går bort og snakker med en annen sjåfør, og vi får beskjed om å gå over i hans taxi i stedet. Der sitter det allerede tre personer, men det gjør da ingenting. Så vi skviser fire stykk i baksetet, og tre stykk + en høne i forsetet. Og sånn ankommer vi Hohoe. Der sier bilen stopp, så vi blir stående et kvarters tid og vente på at motoren kjøler seg ned.
Etter hvert finner vi tro-tro-stasjonen, får oss noe å spise, og ikke lenge etterpå suser vi sørover. Turen går sin gang uten større komplikasjoner, og vi hopper av tro-troen ved kjøpesenter, og går opp til campus.
Etter en liten lur fant jeg ut at det var på tide å sløse litt og skjemme meg selv bort, så jeg inviterte Allie med meg på Osus fineste restaurant! Ligger i kategorien svindyrt, i hvert fall til å være Ghana: vi delte en forrett, hadde to hovedretter, delte dessert og en flaske vin for 600,-, noe som egentlig er latterlig! Var kjempedeilig å bare velge seg det man hadde lyst på! Vi spiste vårruller med laks og spinat og sweet chili dip til forrett, delte fettuccini med scampi, hvitløk, sopp, basilikum og tomat-fløtesaus og stekt tunfiskfilet med sitron-parmesan-saus. Nydelig! Mangosorbet med mascarpone og bringebærcoulis til dessert og en skikkelig god flaske sauvignon blanc fra Sør-Afrika akkompagnerte herligheten. Lykke kan i blant kjøpes for penger! (Og den scampipastaen kostet bare 100 kroner, så det er mulig jeg sniker meg dit litt oftere i tiden fremover!) Bar manageren, en fyr fra statene som har bodd mesteparten av livet på Jamaica, ga oss kortet sitt og ba oss ringe neste gang vi kom, sånn at han kunne ordne et godt bord til oss. Fnis. I mars skal vi ut og spise på Monsoon, og da spanderer Allie;)
Vi fant ut at vi hadde svært mange gode grunner til å innta en bedre middag nettopp denne søndagen, jeg never i fleng:
- Jeg hadde vært i Ghana i en måned
- Valentine’s Day
- Norsk morsdag (gratulerer mamma)
- Vi har besteget landets høyeste fjell
- Vi var de første jentene til å klatre gjennom hule nummer 4
- Jeg var den første til å gå inn i den trange passasjen i fangehulen, og sto med føttene godt planta i flaggermusbæsj og biller, og fortjente en bedre middag
- Det var søndag (søndagsmiddag, ikke sant)
- Jeg hadde fått stipend
- Vi hadde fått oss en ny god venn (hverandre)
- Vi hadde blitt guida av den selvutnevnte beste guiden i verden
Etc., etc. Flere gode forslag ble til etter som vinen i flaska minket. Beste valentine’s so far!
Denne uka har jeg vært flink student, gått på forelesninger, notert og diskutert, skrevet en latterlig enkel oppgave: en jente som skal begynne på universitetet blir voldtatt av en væpnet raner (viktig). Hun blir gravid og vurderer abort. Hun kommer til deg og ber om råd. Hva råder du henne til å gjøre? Skriv én side, for hand! Tok ikke lange tida:p Men måtte være nøye med å understreke at dette var mitt vestlige syn, abort blir sett en smule annerledes på her, i likhet med mye annet. La meg komme med noen eksempler på ting fra undervisningen i ulike fag som har overrasket, sjokkert, forbannet, moret og/eller forvirret meg:
- Stor motstand mot det faktum at gutter kan være infertile.
- En lærers utsagn om at homofile ikke klarer å holde seg til én partner av gangen.
- En lærers utsagn om at det å vokse opp med en enslig forelder har store negative konsekvenser for resten av livet ditt.
- En lærers bruk av betegnelsen ”whites” om alle utenfor det afrikanske kontinent, og hans begrunnelse av bruken: det var praktisk.
- En lærers oppfordring til alle sine studenter om å kjøpe boka ”How to make a baby” på bokhandelen.
- En students spørsmål, under temaet adopsjon: Dersom man adopterer, og så får man et biologisk barn, kan man levere tilbake adoptivbarnet da?
- En annen students spørsmål: Dersom man adopterer en jente, og kona di dør, kan man gifte seg med jenta da?
Mye mer har blitt sagt og gjort, skal videreformidle så snart jeg kommer på det!
Å! Jeg har fått den skreddersydde kjolen og skjørtet mitt! Og så kjøpte meg en kjole og et skjørt til. Jeg liker syersken vår. Var i Madina forrige torsdag og kjøpte tøy, så nå har jeg bestilt tre kjoler til.
Jeg og Allie hadde skikkelig shoppetur. Fikk meg et par nye sandaler, sminke, magebelte, et skjørt, to par shorts, tre topper og fem kjoler. Klærne er brukt, men det gjør da ingenting! Nydelige kjoler, akkurat passe bestemoraktig Unn-Irén:) Var utrolig deilig å få nye klær etter å ha gått rundt i det samme i en måned. Tok ikke akkurat mye med meg hit!
Og: Jeg har vært på en kaffebar! Dave tok meg med dit, og de har ordentlig kaffe, smoothies og sandwicher! Vi konsumerte en eplepaismoothie, en peanøtt- og banansmoothie, en iskaffe mocca og avokado- og blåskimmelost sandwicher. Himmelsk! Eneste kaffen man får rundt her er pulverkaffe, så når man får ordentlig espresso – kan ikke beskrives. Jeg var på kjøpesenteret i går for å kjøpe yogamatte, noe de var fri for, så da trøstet jeg meg med en cappuccino på den fænsysmænsy restauranten de har der. Den har til og med kleskode. Godt å kose seg litt!
Prismessig er både mat og reising billig her, jeg spiser middag for under fem kroner på night market, og vi betalte 30 kroner for tro-tro-turen nordover og 35 kroner for dobbeltrom begge stedene. Middag for oss begge kostet 15 kroner. Finfint! Det er finere plasser man kan gå til, som har stivere priser, men det er godt å kunne gå på sånne steder når man får lyst på vestlig mat!
I går kveld var vi ute på Ryan’s igjen – torsdag er happy hour dag! Artig kveld. Jeg spiste den beste burgeren på sikkert et år, smakte hjemmelaget:)
I dag tidlig ble jeg vekket klokka sju (!) av elektrikeren som banket på døra – han skulle fiksa vifta vår. Vifta har bråka og vært litt slarkete siden jeg kom, men forrige fredag begynte den å hyle, og så stoppa den. De fikk den til å virke igjen, men på søndag var det slutt. Så vi hår gått rundt uten vifte i nesten en uke. Varme netter! Etter et nytt forsøk på å fikse vifta skjønte elektrikerne også at det var på tide med en utskiftning, så nå har vi en flunkende ny, stillegående vifte i taket. Hurra!
Ellers har jeg det kjempefint for tiden. Masse flotte folk rundt meg, stort mer trenger man ikke. Her har du et lite knippe av de aller fineste: Kurtis, Allie, meg, Devon og Kyle i forgrunnen. Amy, Jenna og Dave mangler. Får se om jeg retter opp det ved en senere anledning:)
Fem opplysninger til slutt:
- Klesvaskdama har rota bort ene handkleet mitt. Det store fine med alle fargene. *sukk*
- Jeg har bestemt meg for å prøve soyamelk.
- Jeg håper vi drar til Champs og synger karaoke i kveld.
- Jeg har gjort et varp! Jeg har kjøpt tre sesonger House på (pirat)dvd, for bare 25 kroner stykk! Oppløsninga er grusom og halve skjermen er til en hver tid fylt med kinesisk teksting. Men jeg ser i sjarmen i det, og koser meg:)
- Jeg har tatt en piercing. I øret. Sånn som Marte har faktisk, men på andre siden. I sølv. Den skinner i sola og er fin. Den datt ut da jeg snudde på den på tur tilbake fra Volta regionen, men jeg fikk den inn igjen, i en tro-tro, på en vei med fartsdumper, uten speil, men med skitne fingre, og jeg fikk ikke betennelse engang. Om ikke det er beundringsverdig, så vet ikke du!
Nå er du sikkert lei av å lese, så nå skal jeg slutte. Over og ut.
Forrige helg dro jeg og Allie til Volta regionen. Det foregikk omtrent som følger:
Fredag: Jeg og Allie tro-er til Madina, der vi hopper på en tro-tro til Hohoe (Festlig navn, ikke sant? Uttales Håhåi, men likevel.), hopper av før vi kommer til Hoehoe, spiser stekt ris i en chop bar, finner en taxi og humper videre til landsbyen Liepe Wote. Vel fremme på gjestehuset der venter vi en times tid på at han som styrer med rommene skal komme ned fra Ghanas høyeste fjell og ta oss imot. Det er nemlig derfor vi er i denne landsbyen, Mount Afadjato skal bestiges! Resten av dagen går med på å sove litt, utforske landsbyen (fort gjort), spille usannsynlige mengder kort, innta en herlig middag (ris med soppsaus, landsbyen hadde visst egen soppfarm), litt lesing, og mye latter.
Lørdag: 05:00 – to freshe jenter står opp og gjør seg klare til å bestige fjell:
We made it!
Brifebilde med fjellet i bakgrunnen
Omsider kom vi frem til Likpe Todome, der vi møtte Boss. Boss er, i følge ham selv, den beste guiden i hele verden. Mannen er 60 år, tynn som ei flis, og hoppet oppover fjellsida i en altfor stor Red Sox t-skjorte som han har fått av en turist fra Boston:
(Digresjon: Jeg skriver dette i Word før jeg legger det ut på nett, og flaggermusbæsj er faktisk i ordboka. Det finner jeg fascinerende.) Litt mer hulebilder:
Etter å ha utforsket huler, anskaffet oss nye blåmerker og skrubbsår, klatret opp og ned fjellsider med provisoriske tau og hyssingtråder, gikk vi ned i dalen og gjennom litt regnskog før vi stoppet ved en foss. Her vasket vi av oss litt, drakk ferskt vann (er helt ok å drikke når det er rennende, i hvert fall når magen er litt herda – beste vannet jeg har drukket i Ghana!) og så på de små fiskene som svømte rundt:
Vi kom ned til landsbyen, sov en times tid, spiste omo tuo (risballer) og peanøttsuppe (egentlig mer en tomatbasert suppe med litt peanøtter i, og kylling eller fisk). En helt vanlig ghanesisk rett, men gud så godt det var! Beste peanøttsuppa jeg har hatt hittil! Masse grønnsaker (ghanesisk aubergine, okra, løk og tomat) og nydelig fisk. Nam nam. Vi gikk en liten tur til nabolandsbyen og så gikk vi tilbake for å sove. Stjernehimmelen var usedvanlig klar denne kvelden, sannsynligvis fordi vi var ute på landsbygda uten forstyrrende lys. Jeg har aldri sett så mange stjerner i hele mitt liv! Så vi ble stående ute og beundre det hele før vi gikk og la oss.
Midt på natta våkner vi av at gardinene står horisontalt inn i rommet. Her snakker vi storm i stor skala! Lyn og torden, pøsregn og heftig vind. Så det ble ikke mye søvn på oss den natta.
Søndag: Neste morgen skulle vi egentlig være med Boss i kirka, men som så mye annet i Afrika, så ble gudstjenesten utsatt noen timer. Da hadde vi ikke tid til å vente, siden vi skulle tilbake til Accra før det ble mørkt. Vi måtte til Hohoe for å finne en tro-tro hjem, og hvordan vi kom oss dit er et godt eksempel på hvordan kollektivtransport fungerer her til lands:
Vi humper i en tro-tro fra Likpe Todome til Wli. Tro-troen skulle egentlig helt til Hohoe, men den er ikke full. Siden det kommer til å ta lang tid å fylle den opp, anbefaler sjåføren oss å ta en delt taxi. Vi får selvfølgelig pengene tilbake. En taxisjåfør vinker oss over, Allie kryper inn i forsetet og jeg setter meg bak, sammen med en mann, og: en høne. Yes. Vi kjører ca ti meter bortover, så stopper sjåføren, går bort og snakker med en annen sjåfør, og vi får beskjed om å gå over i hans taxi i stedet. Der sitter det allerede tre personer, men det gjør da ingenting. Så vi skviser fire stykk i baksetet, og tre stykk + en høne i forsetet. Og sånn ankommer vi Hohoe. Der sier bilen stopp, så vi blir stående et kvarters tid og vente på at motoren kjøler seg ned.
Etter hvert finner vi tro-tro-stasjonen, får oss noe å spise, og ikke lenge etterpå suser vi sørover. Turen går sin gang uten større komplikasjoner, og vi hopper av tro-troen ved kjøpesenter, og går opp til campus.
Etter en liten lur fant jeg ut at det var på tide å sløse litt og skjemme meg selv bort, så jeg inviterte Allie med meg på Osus fineste restaurant! Ligger i kategorien svindyrt, i hvert fall til å være Ghana: vi delte en forrett, hadde to hovedretter, delte dessert og en flaske vin for 600,-, noe som egentlig er latterlig! Var kjempedeilig å bare velge seg det man hadde lyst på! Vi spiste vårruller med laks og spinat og sweet chili dip til forrett, delte fettuccini med scampi, hvitløk, sopp, basilikum og tomat-fløtesaus og stekt tunfiskfilet med sitron-parmesan-saus. Nydelig! Mangosorbet med mascarpone og bringebærcoulis til dessert og en skikkelig god flaske sauvignon blanc fra Sør-Afrika akkompagnerte herligheten. Lykke kan i blant kjøpes for penger! (Og den scampipastaen kostet bare 100 kroner, så det er mulig jeg sniker meg dit litt oftere i tiden fremover!) Bar manageren, en fyr fra statene som har bodd mesteparten av livet på Jamaica, ga oss kortet sitt og ba oss ringe neste gang vi kom, sånn at han kunne ordne et godt bord til oss. Fnis. I mars skal vi ut og spise på Monsoon, og da spanderer Allie;)
Vi fant ut at vi hadde svært mange gode grunner til å innta en bedre middag nettopp denne søndagen, jeg never i fleng:
- Jeg hadde vært i Ghana i en måned
- Valentine’s Day
- Norsk morsdag (gratulerer mamma)
- Vi har besteget landets høyeste fjell
- Vi var de første jentene til å klatre gjennom hule nummer 4
- Jeg var den første til å gå inn i den trange passasjen i fangehulen, og sto med føttene godt planta i flaggermusbæsj og biller, og fortjente en bedre middag
- Det var søndag (søndagsmiddag, ikke sant)
- Jeg hadde fått stipend
- Vi hadde fått oss en ny god venn (hverandre)
- Vi hadde blitt guida av den selvutnevnte beste guiden i verden
Etc., etc. Flere gode forslag ble til etter som vinen i flaska minket. Beste valentine’s so far!
Denne uka har jeg vært flink student, gått på forelesninger, notert og diskutert, skrevet en latterlig enkel oppgave: en jente som skal begynne på universitetet blir voldtatt av en væpnet raner (viktig). Hun blir gravid og vurderer abort. Hun kommer til deg og ber om råd. Hva råder du henne til å gjøre? Skriv én side, for hand! Tok ikke lange tida:p Men måtte være nøye med å understreke at dette var mitt vestlige syn, abort blir sett en smule annerledes på her, i likhet med mye annet. La meg komme med noen eksempler på ting fra undervisningen i ulike fag som har overrasket, sjokkert, forbannet, moret og/eller forvirret meg:
- Stor motstand mot det faktum at gutter kan være infertile.
- En lærers utsagn om at homofile ikke klarer å holde seg til én partner av gangen.
- En lærers utsagn om at det å vokse opp med en enslig forelder har store negative konsekvenser for resten av livet ditt.
- En lærers bruk av betegnelsen ”whites” om alle utenfor det afrikanske kontinent, og hans begrunnelse av bruken: det var praktisk.
- En lærers oppfordring til alle sine studenter om å kjøpe boka ”How to make a baby” på bokhandelen.
- En students spørsmål, under temaet adopsjon: Dersom man adopterer, og så får man et biologisk barn, kan man levere tilbake adoptivbarnet da?
- En annen students spørsmål: Dersom man adopterer en jente, og kona di dør, kan man gifte seg med jenta da?
Mye mer har blitt sagt og gjort, skal videreformidle så snart jeg kommer på det!
Å! Jeg har fått den skreddersydde kjolen og skjørtet mitt! Og så kjøpte meg en kjole og et skjørt til. Jeg liker syersken vår. Var i Madina forrige torsdag og kjøpte tøy, så nå har jeg bestilt tre kjoler til.
Jeg og Allie hadde skikkelig shoppetur. Fikk meg et par nye sandaler, sminke, magebelte, et skjørt, to par shorts, tre topper og fem kjoler. Klærne er brukt, men det gjør da ingenting! Nydelige kjoler, akkurat passe bestemoraktig Unn-Irén:) Var utrolig deilig å få nye klær etter å ha gått rundt i det samme i en måned. Tok ikke akkurat mye med meg hit!
Og: Jeg har vært på en kaffebar! Dave tok meg med dit, og de har ordentlig kaffe, smoothies og sandwicher! Vi konsumerte en eplepaismoothie, en peanøtt- og banansmoothie, en iskaffe mocca og avokado- og blåskimmelost sandwicher. Himmelsk! Eneste kaffen man får rundt her er pulverkaffe, så når man får ordentlig espresso – kan ikke beskrives. Jeg var på kjøpesenteret i går for å kjøpe yogamatte, noe de var fri for, så da trøstet jeg meg med en cappuccino på den fænsysmænsy restauranten de har der. Den har til og med kleskode. Godt å kose seg litt!
Prismessig er både mat og reising billig her, jeg spiser middag for under fem kroner på night market, og vi betalte 30 kroner for tro-tro-turen nordover og 35 kroner for dobbeltrom begge stedene. Middag for oss begge kostet 15 kroner. Finfint! Det er finere plasser man kan gå til, som har stivere priser, men det er godt å kunne gå på sånne steder når man får lyst på vestlig mat!
I går kveld var vi ute på Ryan’s igjen – torsdag er happy hour dag! Artig kveld. Jeg spiste den beste burgeren på sikkert et år, smakte hjemmelaget:)
I dag tidlig ble jeg vekket klokka sju (!) av elektrikeren som banket på døra – han skulle fiksa vifta vår. Vifta har bråka og vært litt slarkete siden jeg kom, men forrige fredag begynte den å hyle, og så stoppa den. De fikk den til å virke igjen, men på søndag var det slutt. Så vi hår gått rundt uten vifte i nesten en uke. Varme netter! Etter et nytt forsøk på å fikse vifta skjønte elektrikerne også at det var på tide med en utskiftning, så nå har vi en flunkende ny, stillegående vifte i taket. Hurra!
Ellers har jeg det kjempefint for tiden. Masse flotte folk rundt meg, stort mer trenger man ikke. Her har du et lite knippe av de aller fineste: Kurtis, Allie, meg, Devon og Kyle i forgrunnen. Amy, Jenna og Dave mangler. Får se om jeg retter opp det ved en senere anledning:)
Fem opplysninger til slutt:
- Klesvaskdama har rota bort ene handkleet mitt. Det store fine med alle fargene. *sukk*
- Jeg har bestemt meg for å prøve soyamelk.
- Jeg håper vi drar til Champs og synger karaoke i kveld.
- Jeg har gjort et varp! Jeg har kjøpt tre sesonger House på (pirat)dvd, for bare 25 kroner stykk! Oppløsninga er grusom og halve skjermen er til en hver tid fylt med kinesisk teksting. Men jeg ser i sjarmen i det, og koser meg:)
- Jeg har tatt en piercing. I øret. Sånn som Marte har faktisk, men på andre siden. I sølv. Den skinner i sola og er fin. Den datt ut da jeg snudde på den på tur tilbake fra Volta regionen, men jeg fikk den inn igjen, i en tro-tro, på en vei med fartsdumper, uten speil, men med skitne fingre, og jeg fikk ikke betennelse engang. Om ikke det er beundringsverdig, så vet ikke du!
Nå er du sikkert lei av å lese, så nå skal jeg slutte. Over og ut.
Monday, February 08, 2010
Elizabeth Arden - jeg elsker deg!
Ok. Så vi dro til stranda Kokrobite på lørdag, og kom frem etter en drøy time med tro-tro-ing. Været var nydelig, bølgene fantastisk store, og ikke var det for folksomt heller. Veldig gøy å leke i bølgene, hoppe opp og la de bære deg flere meter innover om du beregner rett, evetuelt sende deg rett under vann og kaste deg rundt sånn at du mister orienteringssansen fullstendig, om du beregner feil. :D
Stranda var veldig langgrunn, og vi fant etter hvert ut at hvis man bare gikk langt nok ut, forbi det punktet der bølgene brytes, så kunne man bare duve rundt på rullende bølger. Herlig!
Når dagen var over var jeg selvfølgelig solbrent. Og her snakker vi SOLBRENT. Hummerrød hud, litt flassing her og der, og huden kjentes ut som om den var et nummer for liten. Jeg hadde til og med klart å brenne hendene. Visste ikke at det gikk an en gang jeg... Tror ikke jeg har vært så solbrent siden jeg var i Hellas som tolvåring. Au.
...men jeg overlevde, takket være Elizabeth Ardens Eight Hour Cream. Det produktet er fantastisk, og får herved en god dose gratisreklame fra min side. Løp og kjøp!
Jeg vil forresten påpeke det faktum at dette er første gang at jeg er skikkelig solbrent siden jeg kom hit, jeg har altså vært nærmest midt under ekvator i tre uker, uten andre hudforandringer enn x antall fregner. Til blåhvite, rødhårede lille meg å være, så er det en bragd. Klapp på skuldra for det!
Vi skulle egentlig overnatte, men alle var egentlig mett på strandlivet når dagen var over, så vi dro tilbake til campus i stedet. Vi kom frem ganske tidlig på kvelden, men alle var kjempetrøtte etter masse sol og sjø og ballspill, så vi stupte rett i seng alle mann (etter en nydelig, avkjølende og sandfjernende dusj vel og merke).
Gårsdagen var veldig avslappende, gikk gjennom noen skolepapirer, ryddet i skapet, så den siste episoden av Fringe, spiste middag på indisk restaurant og gikk en liten tur. Najs.
Dagen i dag startet like håpløst som forrige mandag, vi skulle ha en tutorial (type gjennomgang av en time) klokken åtte, så vi sto opp tidlig, og fant ikke rommet vi skulle være på. Så dro jeg til den klassen som det ble byttet tid og sted på forrige uke, men det viste seg at det bare gjaldt forrige uke, så nå hadde jeg egentlig fri frem til halv tolv. Jeg dro tilbake til ISH, sov litt og hentet klesvasken min, var tilbake halv tolv, for å få vite at læreren ikke kom denne uken. Jeg kommer aldri til å komme igang med det faget...
Så nå sitter jeg på IPO og venter på at klokken skal bli halv to, sånn at jeg kan gå til den neste timen min. Forhåpentligvis dukker læreren i det faget opp denne uken, i motsetning til forrige uke.
Ellers har jeg det nydelig fint for tiden, har blitt godt kjent med enkelte mennesker som begynner å bety mye for meg. Deilig å kjenne at man har nære venner rundt seg!
Solbrentheta begynner å gi seg, og i overimorgen får jeg to nye klesplagg, pluss at jeg skal bestille mere! Har "designet" over ti ulike kjoler, skjørt og vesker som Elisabeth skal få sy for meg. ^^, Så satser på en tur til Madina for å kjøpe stoff enten i morgen eller på onsdag.
So long folks,
håper dere koser dere i kulda!
(Jeg savner faktisk følelsen av en god og varm ullgenser, tekopp i handa, stearinlys på bordet og Tromsøvind ulende rundt hushjørnet. <3)
Stranda var veldig langgrunn, og vi fant etter hvert ut at hvis man bare gikk langt nok ut, forbi det punktet der bølgene brytes, så kunne man bare duve rundt på rullende bølger. Herlig!
Når dagen var over var jeg selvfølgelig solbrent. Og her snakker vi SOLBRENT. Hummerrød hud, litt flassing her og der, og huden kjentes ut som om den var et nummer for liten. Jeg hadde til og med klart å brenne hendene. Visste ikke at det gikk an en gang jeg... Tror ikke jeg har vært så solbrent siden jeg var i Hellas som tolvåring. Au.
...men jeg overlevde, takket være Elizabeth Ardens Eight Hour Cream. Det produktet er fantastisk, og får herved en god dose gratisreklame fra min side. Løp og kjøp!
Jeg vil forresten påpeke det faktum at dette er første gang at jeg er skikkelig solbrent siden jeg kom hit, jeg har altså vært nærmest midt under ekvator i tre uker, uten andre hudforandringer enn x antall fregner. Til blåhvite, rødhårede lille meg å være, så er det en bragd. Klapp på skuldra for det!
Vi skulle egentlig overnatte, men alle var egentlig mett på strandlivet når dagen var over, så vi dro tilbake til campus i stedet. Vi kom frem ganske tidlig på kvelden, men alle var kjempetrøtte etter masse sol og sjø og ballspill, så vi stupte rett i seng alle mann (etter en nydelig, avkjølende og sandfjernende dusj vel og merke).
Gårsdagen var veldig avslappende, gikk gjennom noen skolepapirer, ryddet i skapet, så den siste episoden av Fringe, spiste middag på indisk restaurant og gikk en liten tur. Najs.
Dagen i dag startet like håpløst som forrige mandag, vi skulle ha en tutorial (type gjennomgang av en time) klokken åtte, så vi sto opp tidlig, og fant ikke rommet vi skulle være på. Så dro jeg til den klassen som det ble byttet tid og sted på forrige uke, men det viste seg at det bare gjaldt forrige uke, så nå hadde jeg egentlig fri frem til halv tolv. Jeg dro tilbake til ISH, sov litt og hentet klesvasken min, var tilbake halv tolv, for å få vite at læreren ikke kom denne uken. Jeg kommer aldri til å komme igang med det faget...
Så nå sitter jeg på IPO og venter på at klokken skal bli halv to, sånn at jeg kan gå til den neste timen min. Forhåpentligvis dukker læreren i det faget opp denne uken, i motsetning til forrige uke.
Ellers har jeg det nydelig fint for tiden, har blitt godt kjent med enkelte mennesker som begynner å bety mye for meg. Deilig å kjenne at man har nære venner rundt seg!
Solbrentheta begynner å gi seg, og i overimorgen får jeg to nye klesplagg, pluss at jeg skal bestille mere! Har "designet" over ti ulike kjoler, skjørt og vesker som Elisabeth skal få sy for meg. ^^, Så satser på en tur til Madina for å kjøpe stoff enten i morgen eller på onsdag.
So long folks,
håper dere koser dere i kulda!
(Jeg savner faktisk følelsen av en god og varm ullgenser, tekopp i handa, stearinlys på bordet og Tromsøvind ulende rundt hushjørnet. <3)
Friday, February 05, 2010
En liten oppdatering
Da var det vel på tide å blogge litt igjen. Har ikke skjedd så fantastisk mye siden sist; jeg har endelig brukt kortleseren og Buypass-kortet jeg har tatt med meg hit, og ”skrevet under” på brev fra Lånekassen inne på Altinn, så nå kommer det penger på konto! :D
Jeg har også hatt en del nye timer; Strategies of Development in Africa og Psychology of Religion. Artige fag!
Mat har jeg også laget siden sist, for første gang siden jeg kom hit (sånn utenom brødmat i alle fall); guacamole! Peisa på med masse hvitløk og krydder, herlig! Maten her er veldig sterk og krydra, men blir mye av de samme smakene, så godt med litt avveksling.
Onsdags kveld kom skredderen hit, og jeg bestilte meg en kjole og et skjørt, bestemte designet selv, og det hele inkludert stoff kom på ca 90 kroner! Og herligheta er klar om en uke. Har en mistanke om at jeg vil få en del klær sydd til meg mens jeg er her, har allerede tegnet flere kjoler og skjørt som skal bestilles neste onsdag.^^ Tror jeg skal ta meg en tur til Medina først og finne stoff, bedre utvalg på markedet der enn hos skredderen, og bli sannsynligvis billigere om man kjøper tøyet selv.
Ellers har vi hengt rundt på campus, utforska nye steder man kan innta føde på, vært i Osu et par ganger, og tok oss en liten tur ut i går: happy hour på Ryan's:)
Koser meg fælt for tida, møter stadig nye, flotte mennesker!
I morgen skal jeg, Allie, Amy og Jenna til Adafoa, et strandområde noen timer unna. Blir der til søndag og skal bare slappe av og kose oss!
Skal komme tilbake med no ordentlig snadder når jeg har noe å by på!
Her får dere et lite bilde tatt fra en bru over markedet i bydelen Circle:
Jeg har også hatt en del nye timer; Strategies of Development in Africa og Psychology of Religion. Artige fag!
Mat har jeg også laget siden sist, for første gang siden jeg kom hit (sånn utenom brødmat i alle fall); guacamole! Peisa på med masse hvitløk og krydder, herlig! Maten her er veldig sterk og krydra, men blir mye av de samme smakene, så godt med litt avveksling.
Onsdags kveld kom skredderen hit, og jeg bestilte meg en kjole og et skjørt, bestemte designet selv, og det hele inkludert stoff kom på ca 90 kroner! Og herligheta er klar om en uke. Har en mistanke om at jeg vil få en del klær sydd til meg mens jeg er her, har allerede tegnet flere kjoler og skjørt som skal bestilles neste onsdag.^^ Tror jeg skal ta meg en tur til Medina først og finne stoff, bedre utvalg på markedet der enn hos skredderen, og bli sannsynligvis billigere om man kjøper tøyet selv.
Ellers har vi hengt rundt på campus, utforska nye steder man kan innta føde på, vært i Osu et par ganger, og tok oss en liten tur ut i går: happy hour på Ryan's:)
Koser meg fælt for tida, møter stadig nye, flotte mennesker!
I morgen skal jeg, Allie, Amy og Jenna til Adafoa, et strandområde noen timer unna. Blir der til søndag og skal bare slappe av og kose oss!
Skal komme tilbake med no ordentlig snadder når jeg har noe å by på!
Her får dere et lite bilde tatt fra en bru over markedet i bydelen Circle:
Monday, February 01, 2010
Fotballgalskap og røykringer
I dag, mandag, hadde jeg egentlig tre timer. Men når jeg kom til den første halv tolv, hadde den blitt bytta med en annen time, og hadde allerede vært klokken halv ti. Neste time, halv to, foregikk uten lærer. Makan. Ghana Maybe Time. Jeg hadde liksom gleda meg til å komme igang med undervisninga også nå, få litt konstruktivt innhold i hverdagen. Men har en time igjen, halv seks, krysser fingrene for den!
Helga har gått forholdsvis stille for seg. I går dro jeg alene til kjøpesenteret, og handla som en full sjømann: grovbrød, gouda, smør, avokado, tomater, hvitløk, sitron, chili, ingefær, juice, te, potetgull (potetgull er sjeldent her, man får nesten bare tak i plaintainchips), en feta- og urtedip, aromat med urter(!), litt boksemat, nudler, supper, og andre enkle saker. Her får man jo ferdige måltid på feks night market, men er greit å ha noe enkelt i bakhand! Og gjett hva de hadde i ostedisken? Jarlsberg! Vanlig OG light i skiver! Synd at det er den eneste norske osten jeg ikke liker... Mamma, kan du ta med en Norvegia når dere kommer? Vær så snill? Osten her er ikke som hjemme. Men jeg koste meg i alle fall med grovbrød og ost og fetaurtedip til frokost, likevel.
Etter handlegalskapen dro jeg, to sett tvillinger, Devon og Jenna til Frankie's nede i byen og så på finalen i Africa Cup. Jeg har sett en HEL fotballkamp for første gang i hele mitt liv. Og jeg kjeda meg ikke en gang, helt sant. Stemninga var på topp, og folk var helt med. Til og med jeg ropte, flere ganger! Stig hadde vært stolt.
Etter kampen (som Ghana tapte :( ) dro vi for å spise kinamat, og så dro vi til Venus og røkte vannpipe igjen. Jeg blåser ringer!! Nesten synd at jeg ikke røyker, tror jeg hadde vært skikkelig god. Men jeg tror jeg lar være.
Nå sitter jeg og nyter air conditionen på International Programmes Office, før jeg skal finne meg noe mat og gå til neste time. Har vært flink og fiksa masse viktige ting i dag, klapp på skuldra til meg. Fant også ut at den ghanesiske cedien bare er litt over fire kroner, ikke seks som jeg først trodde. Jeg elsker det faktum at jeg kan få en hel svær mango, ferdig kuttet opp til bare én cedi! Fine Ghana:)
Klem
Helga har gått forholdsvis stille for seg. I går dro jeg alene til kjøpesenteret, og handla som en full sjømann: grovbrød, gouda, smør, avokado, tomater, hvitløk, sitron, chili, ingefær, juice, te, potetgull (potetgull er sjeldent her, man får nesten bare tak i plaintainchips), en feta- og urtedip, aromat med urter(!), litt boksemat, nudler, supper, og andre enkle saker. Her får man jo ferdige måltid på feks night market, men er greit å ha noe enkelt i bakhand! Og gjett hva de hadde i ostedisken? Jarlsberg! Vanlig OG light i skiver! Synd at det er den eneste norske osten jeg ikke liker... Mamma, kan du ta med en Norvegia når dere kommer? Vær så snill? Osten her er ikke som hjemme. Men jeg koste meg i alle fall med grovbrød og ost og fetaurtedip til frokost, likevel.
Etter handlegalskapen dro jeg, to sett tvillinger, Devon og Jenna til Frankie's nede i byen og så på finalen i Africa Cup. Jeg har sett en HEL fotballkamp for første gang i hele mitt liv. Og jeg kjeda meg ikke en gang, helt sant. Stemninga var på topp, og folk var helt med. Til og med jeg ropte, flere ganger! Stig hadde vært stolt.
Etter kampen (som Ghana tapte :( ) dro vi for å spise kinamat, og så dro vi til Venus og røkte vannpipe igjen. Jeg blåser ringer!! Nesten synd at jeg ikke røyker, tror jeg hadde vært skikkelig god. Men jeg tror jeg lar være.
Nå sitter jeg og nyter air conditionen på International Programmes Office, før jeg skal finne meg noe mat og gå til neste time. Har vært flink og fiksa masse viktige ting i dag, klapp på skuldra til meg. Fant også ut at den ghanesiske cedien bare er litt over fire kroner, ikke seks som jeg først trodde. Jeg elsker det faktum at jeg kan få en hel svær mango, ferdig kuttet opp til bare én cedi! Fine Ghana:)
Klem
Subscribe to:
Posts (Atom)