Nok en evig lang oppdatering

Nå har det skjedd. Jeg har blitt akkurat like slapp på å blogge som jeg fryktet at jeg kom til å bli. BEKLAGER.
Jeg skal prøve å skjerpe meg, lover. Sikkert slitsomt for alle hjemme å lese lange innlegg.
Kjenner jeg er lei av å måtte drasse rundt på dataen min får å få internett, skal se litt nærmere på muligheten for å få internett på dataen. Er en luksus her nede, men gud bedre det hadde gjort seg. Er alt for godt vant med å kunne surfe på nettet når man selv vil hjemme.

Har ikke skjedd mye store ting siden sist, jeg har stort sett holdt meg i Accra, bortsett fra en liten tur til Kokrobite forrige søndag, jeg ble såklart supersolbrent igjen. Kjøpte meg en baggy buksesak som holdt sola ute de siste par timene (it's my fancy-pants!). Forrige lørdag var vi og så den ghanesiske oppsetninga av "Vaginamonologene"! Det var... interessant. Merkelig å komme fra vestlig teaterkultur, med våre oppfatninger av hvordan publikum skal oppføre seg, hva kvalitet på scenen er etc. Stykket ble spilt på nasjonalteateret her i Ghana, og det var overraskende og trist å se hvor lite finansiell støtte teateret tydeligvis får. Teknikken var elendig, et resultat av dårlig utstyr og dårlige teknikkere tror jeg. Lyset kom av og på, en av mikrofonene var skrudd opp til et uutholdelig lydnivå og hver monolog ble presentert med en bilde på en bitteliten skjerm helt bakerst på scenen. Bildet var som hentet fra en power-point fremvisning fra tidlig ungdomsskole; fargerike bokstaver medforskjellige skriftstørrelser, med et "matchende" bakgrunnsbilde. Eksempel: monologen "The Angry Vagina" hadde et bilde av en brølende løve og bokstaver formet som lyn. Scenografien var ok, men noe som vi både hadde hatt penger, kreativitet og mulighet til å sette opp på videregående i Alta, og det allerede i 1. klasse! Når det er sagt, så gjorde skuespillerne en god innsats, selv om det var tydelig at det var mangel på dramautdannelse. Nå høres jeg kjempenegativ ut, og det er noe jeg ikke liker å være, men når man har noen år med relevant erfaring bak seg, når man har analysert plot, tekst, scenografier og skuespillerprestasjoner opp og i mente, og i tillegg har et år bak seg som fast tilskuer på et av Norges beste teater (HT) som nesten uten unntak leverer kvalitet, så er det vanskelig å overse ting som dette. Men jeg skal holde meg for god for å si at "det var dårlig", det var bare utrolig trist å se hvor lite ressurser som ble brukt på landets hovedteater.
Publikum var mye mer "med" her enn det jeg er vant til, kommenterte høylydt og kom med utrop til skuespillerne. Det var tydelig at noen av temaene i stykket fortsatt er tabu, nervøs fnising spredte seg for eksempel under voldtektsscener, noe jeg tror skyldes uvitenhet og usikkerhet. Midt i stykket kommer det også en mann gående ned midtgangen, mens han prater i telefonen! Vi satt oppe på balkongen, på fremste rad, og plutselig stiller han seg opp foran meg og begynner å knyte løs et banner som hang ned fra balkongen. Midt i stykket! Han løsnet banneret og dro det med seg uten å gjøre et lite forsøk på å være stille eller diskret. Makan:p

Søndag dro vi altså til stranda, og ble der store deler av dagen. Spiste fersk hummer til middag, yum!
Uka har gått som vanlig, med undervisning fra mandag til torsdag. I Social Work-klassen min har jeg vært litt på etterskudd fordi jeg mistet fire uker på begynnelsen av semesteret (uke 1: visste ikke hvilke fag jeg skulle/kunne ta før dagen etter timen, uke 2: bortreist, uke 3 og 4: endring i timeplanen uten at jeg fikk vite det), så på mandag spurte jeg foreleseren min om hun hadde pratet om mye som ikke var i pensum, og det hadde hun visst. Men det var ikke noe problem, etter at jeg hadde forklart situasjonen sa hun at jeg kunne få en kopi av forelesningsnotatene hennes! Herlig dame:) Hun er ghanesisk, men har vokst opp i USA, så har et vestlig syn på det meste, men forståelse for ghanesisk kultur. Veldig deilig å møte noen som skjønner alles synspunkter!

På mandager har jeg også det faget jeg liker minst, noe som er kjempeskuffende, for det var et av de fagene jeg gledet meg mest til; Conflict and Society in Africa. Etter å ha tatt Culture, Conflict and Society på fredsmasteren i Tromsø forrige semester, tenkte jeg at dette kom til å bli som en spesialisering innenfor det samme emnet, med fokus på Afrika. Det ble det altså ikke. Læreren kommer bestandig for sent, fordi han har vondt i en fot (da får du faen meg begynne å gå fra kontoret ditt litt tidligere!), og han babler litt om løst og fast og forteller oss hva vi skal tenke på til neste uke, før han går igjen. Er sjelden kontinuitet i undervisningen hans, bortsett fra at det dårlige humøret hans stort sett er til stede under hver forelesning, og jeg føler ikke at jeg lærer noe som helst. Skjønner ikke hva det er meningen at jeg skal lære heller, så det er ganske frustrerende. Krysser fingrene for at det bedrer seg!

Tirsdagstimen min, Contemporary Ethical and Moral Issues, er fortsatt like gøy og interessant. Hver time er et lite kultursjokk, og jeg elsker det! Forrige time snakket vi om aktiv dødshjelp. Jeg har blitt godt kjent med ei jente som heter Taylor, fra Oregon i USA, ei søt jente med dreads som gestikulerer masse når hun snakker og som ender nesten hver eneste setning med "dude" eller "man":) Hun er like liberal som undertegnede, og vi protesterer heftig innimellom, enten høylydt, noe som må begrunnes nøye for alle ghanesere, eller lavmælt mens vi rister fortvilet på hodet. Det ghanesiske samfunnet er svært annerledes fra det vestlige på mange måter. Jeg tror den aller største, i hvert fall den tydeligste, forskjellen er det at vi i Vesten er svært individualistiske, mens de i Ghana er veldig kollektivistiske. Dersom vi har noe vi vil oppnå, er det ingen andre enn oss selv som til syvende og sist kan hjelpe deg med det, og vi har alle rett til å ta avgjørelser som gjelder seg og sitt. Her er vi alle en del av en større helhet som vi alle har ansvar for. For eksempel: Et barn er hele landsbyens eiendom, og om du velger å ta abort, så fjerner du et barn fra landsbyen. Derfor er dilemmaet abort/ikke abort noe som skal diskuteres og avgjøres av hele landsbyen(!).

Onsdag ringte Taylor meg og lurte på om jeg ville komme over og hjelpe henne å lage middag til en ghanesisk venn av henne som hadde det bursdag. Vi lagde skikkelig meksikans mat, med tomatbønner, mais, løk og tomat, hjemmelagde tortillas, salat, hot sauce og cheddarost. Og så bursdagskake etterpå! Nammenam!
Satt på plenen inne i borggården på ISH1 og spiste og kosa oss. Resten av dagen skrev jeg ferdig en innlevering til dagen etter, i Psychology of Religion, som det viste seg at bare noen få av oss hadde gjort, så den ble utsatt til neste uke. Like greit, for vi fikk ikke litteraturen vi skulle ha før nettopp nå på torsdag, så nå har vi noe som faktisk står på pensum å basere oppgaven på... Skikkelig tordenstorm ute når jeg skulle sove, elsker å legge meg til lyden av torden og styrtregn! Får meg til å savne den gamle hybelen min, der hele huset vaiet når det blåste ordentlig ute, og man bare kunne krype sammen under pleddet på sofaen med en god bok den ene handa og en bøtte te i den andre. <3

Torsdag hadde vi time, og så dro jeg til kjøpesenteret og ble der noen timer. Skulle egentlig finne meg et par jeans, men det de hadde var enten svindyrt eller absolutt ikke passelig. Afrikansk passform går ikke overens med beina mine. Så jeg satte meg på den fænsysmænsy restauranten igjen, spiste lunsj og drakk en cappuccino, mens jeg begynte på Social Work-leksa til neste uke; nettopp å lese boka "How Our Parliament Functions". En meget tørr og detaljert liten sak om det ghanesiske parlamentet. Når jeg kom tilbake til ISH dro vi ut til Ryan's, men ble ikke lenge. Endte opp med å dra for å spiste gelato i stedet:) Ble tidlig kveld på oss alle.

Fredags morgen tok jeg med meg Allie, Amy og Jenna til Cuppa Cappuccino, den kaffebaren som Dave tok meg med til. Bestilte kanner med ordentlig svart kaffe (herlig!), sandwicher med geitost og tomat, avocado og blåmuggelost og tunfisk og ost, samt to smoothies på deling. Jeg kommer virkelig til å savne de jentene når de drar! Men vi har allerede avtalt at de skal til Norge og jeg til California, så vi sees igjen. På kvelden dro alle fire til Monsoon og spiste sushi! Gourmetdag deluxe!

Jeg har bestem meg for å lage en liste over norske ting jeg savner, sånn at jeg kan gå gjennom den, punkt for punkt, når jeg kommer hjem. Det blir nok neste innlegg (Så kan dere der hjemme få en oversikt over hva dere bør ha klart på kjøkkenet når denne frøkna returnerer til fedrelandet!). Jeg kommer til å bli feit og lykkelig:)
Jeg har en mistanke om at denne liste kommer til å inneholde mye mat, jeg har nemlig innsett at jeg er et matvrak av dimensjoner. Ghana er ikke akkurat noen kulinarisk høydare, og det finnes en grense for hvor spennende kylling og ris kan være. Til nå har jeg tilfredsstilt smaksløkene mine med jevne mellomrom ved å besøke bedre restauranter i byen, og med enkelte besøk til Shoprite på det store kjøpesenteret, der de har importert og usannsynlig dyr mat. Jeg var innstilt på å nøye meg med dette i de drøye 100 dagene jeg har igjen her, men i går skjedde det noe! Dave, som er like glad i mat som meg, har tatt meg med til de fleste restaurantene jeg kjenner til der jeg får mat som tilfredstiller både sanser og hjemlengsel, og i går, etter frokost på fransk bakeri, tok han meg med til et litt mindre kjøpesenter. Senteret består av noen få små, og to store butikker. Den ene store butikken selger ting, den andre selger mat. Ting-butikken har alt fra iPod-adaptere (noe de ikke hadde på Apple-butikken på det store kjøpesenteret), til klesklyper, lekeapparat og kokebøker. Matbutikken har... alt jeg har savna!
Fantastisk utvalg, og bare en brøkdel av prisen til Shoprite. Vi virra lykkelige fra hylle til hylle i en time, og jeg kom med fornøyde og overraskede utbrudd når jeg så ostehylla, bakeriavdelinga, krydder, sauser, grønnsaker og yoghurter i alle samkskombinasjoner du kan tenke deg. FANTASTISK. Vi gikk rundt og sammenlignet favorittmat, og planla hva slags mat vi skal lage sammen. Michelle på sitt lykkeligste:)
Gleder meg til å dra tilbake dit!

I dag har jeg og jentene vært en liten tur i Madina, og jeg har vært flink, kjøpte ikke ett klesplagg! Fant meg en liten veske og handlet masse salatingredienser. De to siste gangene jeg har vært der har jeg handla som en full sjømann (for å bruke et av mammas uttrykk), men har virkelig gjort noen funn, og har for øyeblikket ti "nye" kjoler fra Madina hengede i skapet:)  Er fantastisk for meg, som er så glad i skjørt og kjoler, men glad i å sove lenge og bruke minst mulig tid på morgenen på å se ok ut, å bare behøve ett eneste klesplagg om dagen. Jeg trer en kjole over hodet, klæsjer på litt solkrem og mascara, og så er klar til å møte dagen.
Resten av dagen går vel med på å lese ferdig den inspirerende boken om det ghanesiske parlamentet, og muligens lese litt Psychology of Religion.

Ellers så var vi uten strøm og vann i begynnelsen av denne uka, men nå som jeg har blitt kjent med folk som ikke bor i ISH har jeg i det minste tilgang på dusj! Verre er det når mobilen går fri for strøm og sånt.

Ingen store planer for den kommende uka foreløpig, drar muligens vestover til helga, men det kommer litt an på hva folk skal og hvor opptatte de er. Tirsdag skal jeg være med Emily til Madina og hjelpe henne å finne kjoler, og så har jeg den innleveringen til torsdag som sikkert tar litt tid. Er alltid noe å ta seg til i alle fall!
Tror jeg må ta meg en tur til A&C også (det lille kjøpesenteret) og svi av noen lapper.
Jeg har det så utrolig mye lettere for å bruke mye penger på mat fremfor ting. Maten i seg selv varer riktignok ikke så lenge, men minnene om en god middag sammen med bra folk gjør. Og jeg nyter god mat så mye at jeg gladelig betaler litt for det! :)

Nå skal jeg slutte av, har jo skrevet en halv bok allerede!