Om hisjhasj (sitat bestemor) og andre fritidssysler

Da har jeg allerede vært her i over en uke, og det er på tide med en bloggoppdatering!

På onsdag dro vi altså til Allianse Francaise her i Accra, spiste middag og hørte på highlife-bandet som spilte. Highlife er den ghanesiske musikkstilen, veldig kult! Etter at bandet gikk av scenen dro vi videre til reggae night på Labadi Beach. Stranden var nydelig, og vi gikk i vannkanten på vei bort til scenen og baren, og alle menneskene. Alle de høye menneskene, og da snakker vi ikke i centimeter. Reggae og hasj henger nøye sammen, Ghana intet unntak! Jeg har nå offisielt blitt tilbudt å kjøpe hasj for første gang i mitt liv, lært å danse av en stein rastafari, og pådratt meg hodepine av den tunge hasjrøyken som lå tett over området. Jeg er nemlig ganske dårlig på å røyke hasj. Har aldri prøvd det, røykekarrieren min begrenser seg til et par drag frukttobakk fra vannpipe. Stort dårligere til å innta lettere narkotikum blir man vel ikke, og ikke gjorde jeg noe forsøk på å forbedre meg i går heller. Men det er greit. På det området kan jeg faktisk tåle å være verdens dårligste.

Vel, vi kom, vi så, vi gikk. Det var ikke noe å si på musikken og stemninga, men når det er umulig å få kontakt med folk fordi de er hinsides kommunikasjonsevne, så mister det å være sammen med andre litt av poenget for min del. Hasjrøyking er jo rimelig vanlig mange andre steder i verden, og det er ganske rart for en liten norsk pike, som kommer fra et samfunn der hasjrøyking er rimelig devaluert, å høre andre prate om foreldrenes hasjforbruk, og hvor ofte de røyker hjemme, opplevelser de har hatt når de var høye etc. Men blir jeg fristet? Ikke litt engang.

Torsdag ble tilbrakt i senga sammen med datamaskinen og atskillige episoder med første sesong av House. Chill! Fikk til og med lurt i meg et par biter Melkerull som jeg har tatt med meg hjemmefra. Skikkelig søndag altså! På en torsdag. Men det er vel lov? På kvelden ble jeg med et par andre tvillinger, Amy og Ally, canadierne og en haug med andre folk til Ryan’s Irish Pub i Osu. Man blir kjent med så utrolig mange her, skulle gjerne oppdatert alle der hjemme på hver enkelt, men sorry mac! Orker ikke, gidder ikke, passer mæ’kke, osv. Vi er tross alt godt over 1000 internasjonale studenter, pluss at det bor en haug med ghanesere i samme bygg som oss også, så man møter nye folk hver dag. Det er i øyeblikk som dette jeg virkelig skulle ønske at jeg var flinkere til å huske navn! Men jeg kommer meg:)
Ryan’s var kjempekos, hadde det veldig gøy, traff noen amerikanere, tyskere og en fra Singapore som jobber som lærere her. Hadde mange og lange diskusjoner om musikk, teater og tv-serier men en av dem, Dave, som hadde utrolig like interesser som meg. Artig!

I går dro jeg til Osu sammen med tre jenter fra California; Janet, Marissa og Sarah, vi spiste lunsj, så oss rundt i butikker og boder, og tok taxi videre til kjøpesenteret. Jeg har blitt flink til å prute! Alt prutes på her, til og med taxiturer, der prisen avtales før man setter seg inn i bilen. Veldig mange, både taxisjåfører og selgere har en tendens til å tilby en skyhøy pris bare fordi man er hvit, men da hjelper det å ha vært her en stund og kunne sammenligne med hva man har betalt før. Taxisjåføren i går skulle ha ti cedi fra Osu til kjøpesenteret, noe som er en latterlig pris, vi betalte fire.
Og mamma, TUSEN TAKK for den ringen jeg fikk i 20-års gave, den har reddet meg fra mangt et frieri! Det er bare å flashe den, og beklage: ”too late!”, det bruker å fungere. Gutter er rimelig innpåslitne her, de vil være ”vennen din”, gifte seg med deg osv. Møtte en koselig fyr i går da, broren til min ”fruit lady”, hun på night market som jeg kjøper frukt av, som er fra Volta regionen. Han snakker ikke twi, men ewe, og lærte meg noen gloser. Jeg liker språk jeg! Artig å lære, lokalbefolkninga blir så glade når man kan snakke litt. Og så kommer man veldig langt med et smil om munnen og godt humør, og ved å være litt overbærende. Så i stedet for å bli oppgitt eller fornærmet når en parkeringsvakt grep meg om armen i går og konstaterte ”white”, så smilte jeg bare til ham, pekte på meg selv og svarte ”obroni”. Så lo vi litt sammen:)

I dag har vi vært og kjøpt billetter til bussen til Mole, vi har bestemt oss for å dra på mandag. Bursdagen min blir altså tilbrakt på en buss, men hva gjør vel det? Jeg har skjønt at de neste månedene kommer til å bli alt annet enn normale, og da blir ikke bursdagen min det heller. Planen var egentlig å dra til et hotell her som har svømmebasseng med bar, for så å dra ut og spise sushi, men det kan man da gjøre hver dag. Å sitte på en afrikansk buss på vei til en nasjonalpark med elefanter i Nord-Ghana derimot, er jo en litt mer spesiell anledning. Så hvorfor ikke bruke bursdagen sin til det? Vi er seks stykker som reiser; jeg, Gaby, Kurtis, Kyle, Devon og Allie, en av de andre tvillingene. Det blir kos!
Senere i dag er det ”durbar” for de internasjonale studentene, der det blir underholdning fra Ghana, underholdning av studentene selv (tvillingene og Devon har blant annet laget en ”Obroni Blues”), og masse god mat. Har hørt rykter om at det skal være et after party etterpå også. Blir sikkert bra! I morgen er det Dodi Island Cruise, der vi skal til Volta regionen og til Volta lake, verdens største menneskelagde innsjø. Vi skal cruise rundt på sjøen der, med live musikk, mat og drikke, og besøke Dodi-øya og menneskene som bor der. Jeg gleder meg!

Ellers har jeg det fortsatt fint, angrer ikke et sekund på at jeg dro! På myggfronten går det strålende, har ikke fått ett eneste stikk (som jeg vet om) foreløpig, det ser ut til at den ghanesiske mygga ikke er no glad i meg. Det er jo for så vidt et gjensidig forhold, så jeg synes dette er en god ordning.
Nå skal jeg ta en avkjølende dusj og gjøre meg klar til durbar, før jeg legger på plass de nyvaskede klærne mine (skittentøy kan vaskes selv, men kan også leveres inn til en dame som vasker, tørker og bretter for deg for en billig penge, veldig greit å slippe det!) og begynner på pakkeliste for neste uke.
Varme tanker til alle dere der hjemme, håper dere ikke fryser alt for mye, haha!
To ekstra gode klemmer til Marte og Silje, som jeg vet følger med på hva gudmora finner på nede i Afrika! Jeg er glade i dere jentene mine, og om dere oppfører dere pent til jeg kommer tilbake, kan det nok hende at jeg har med noe fint til dere! ;)

xoxo


PS. Bilder kommer i neste innlegg! Lover!