Jeg er i Ghana!

Og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Dette er helt surrealistisk! Skriver på norsk, for jeg føler at det engelske ordforrådet mitt ikke strekker helt til.

Jeg skulle komme hit onsdag, men kom ikke lengre enn Oslo før jeg fikk beskjed om at flyet mitt var kansellert, og at jeg ikke kunne dra videre før torsdags formiddag. Heldigvis bor søte Stina ikke lange bussturen unna, så det ble Oslotur og venninnebesøk på meg i stedet! Så jeg havna på "Nordnorsken", tusla rundt i Oslo, med trikk og t-bane og alt annet som hører med, før jeg, Stina og Elin smelte til med restaurantbesøk og "Jesus Christ Superstar"! Bedre siste kveld i Norge får man vel knapt! Når det er sagt, så får siste helga i Norge og siste dagen i Alta også pluss i margen.

Siste helga ble tilbrakt i Tromsø, og jeg er ganske imponert over hvor mange jeg faktsik fikk truffet i løpet av de tre dagene jeg var der! Utrolig koselig å se alle igjen, og kjempetrist å si hadet til alle og vite at jeg ikke ser dem igjen før om flere måneder, i verste fall et år. Kommer til å savne dere masse, masse! <3

Siste dagen i Alta fikk jeg passet og visumet mitt i posten fra den ghanesiske embasaden, noe som var mildt sagt oppløftende, og pakking, mye pakking. Så ble dagen avsluttet med fondue sammen med mamma, Stig og Trond. Kjempekoselig! Gleder meg til neste middag der vi er samlet rundt bordet alle fire!

Var ikke noe gøy å si hadet til mamma, men vi fikk heldigvis en ekstra dag der vi fikk skravla masse over telefon, siden jeg måtte være en ekstra natt i Oslo. Savner skravlinga vår! Men vi overlever;) Før vi vet ordet av det, så står jeg på Kotoka International Airport og ønsker dere velkommen til Ghana!

På torsdag dro jeg altså på nytt inn til Gardermoen, og flyet var heldigvis i rute. mindre heldig var det at jeg startet dagen med hodepine og tette bihuler, og fortsatte med matforgiftning på flyet fra London til Accra. Bedre blir det ikke. (Vel, det hjalp litt når jeg ble oppgradert til business class, komfortabelt sete og kort vei til doen:p) Så, jeg spøy hele veien til Accra, og med null veske innabords ble varmen ganske vanskelig å takle når vi gikk av flyet. Fikk heldigvis i meg litt vann som holdt seg nede når jeg kom inn på selve flyplassen, meeen så kom ikke kofferten min. I tillegg hadde jeg ikke fått svar fra universitetet på mailen jeg hadde sendt om at jeg kom torsdag i stedet for onsdag, så når jeg ikke fant kofferten min, og så køen til "tapt-bagasje-luken", trodde jeg at jeg kom til å bli igjen alene på flyplassen.
Heldigvis overhørte jeg to gutter snakke sammen, hørte at de var canadiske, og så at de var i universitetsalder. Jeg gikk bort og snakket med dem, og sånn ble jeg kjent med tvillingene Kurtis og Kyle Lockhart. To utrolig koselige og moromme gutter fra Vancouver. De hadde også mistet en av bagene sine og skulle bli hentet av universitetet, så vi fant frem på flyplassen sammen. I ankomsthallen ble vi møtt av Aasiya (uttales asIa) og Moses fra International Programmes Office, og Gaby, en venninne av tvillingene som har vært her siden august. Vi kjørte til campus og International Students Hostel, der vi fikk rommene våre. Hostelet er delt opp i to bygg, Kurtis og Kyle bor i hus 1, mens jeg og Gaby bor i hus 2. Alle bor på tomanns-rom og deler med en ghanesisk sisteårsstudent, men de har ikke kommet ennå, så jeg aner ikke hvem jeg deler rom med.
Rommet er ikke store greiene, men de har klart å stappe inn to senger, skap, skrivebord, stoler, lenestoler, kaffebord og bokhyller. Både skapene og skrivebordsskuffene har lås, og alt må låses før man går fra rommet, uansett hvor langt man skal. Første natta ble da tilbrakt oppå klærne mine på den ene senga, da myggnettet og silkelakenposen min og alt det andre lå i kofferten, med takvifta på full guffe. Gaby var med oss til "the nightmarket", som er boder rett bortenfor der vi bor, der man kan få kjøpt alt fra frukt til dopapir til simkort. Hun kjøpte en stor vannflaske til hver av oss, siden vi ikke hadde fått vekslet penger til ghanesiske cedi ennå.

Fredags morgen fikk jeg i meg hele fem nøtter, og var fornøyd med det, før jeg traff de andre tre og Gaby ga oss en liten omvisning på campus. Området er svært! Man kan gå i en halvtime og fortsatt være på universitetsområdet. Det er butikker her, barer, postkontor, bank, det meste man trenger altså. Vi fikk tatt ut cedi, og bestemte oss for å dra til Medina, en landsby i nærheten, for å se på markedet der. Vi tok tro-tro, noe som var en opplevelse i seg selv, og humpet avgårde på den støvete landeveien. Markedet var akkurat sånn som man ser for seg; støvete, bråkete, fargerikt, og innimellom ganske illeluktende. Snakk om brå start på afrikansk kultur! Vi dro tilbake til campus og International Programmes Office; der har de nemlig air condition! Middagen min besto av litt ris, hadde ikke lyst til å presse magen min noe mer enn det...
På kvelden dro vi til flyplassen igjen, og jeg og Kurtis gikk over halve området før noen endelig fikk oss inn i bagasjeutleveringshallen. Der kom heldigvis kofferten min, mens Kurtis sin kommer i kveld. Med oss tilbake hadde vi en gjeng mycket trevliga engelske studenter, alle jeg møter her er så utrolige koselige!
Vel hjemme igjen fikk jeg hengt opp myggnett, smurt meg inn med after sun (ble smårosa etter mangel på solkrem i går ja...) og tatt en skikkelig dusj - herlig!

Dagen i dag må fortelles om senere - tiden jeg har igjen på internettkafeen der jeg sitter nå går snart ut. I alle fall - jeg har det bra! Det er varmt, veldig varmt, men jeg overlever. Blir mer og mer vant til det. Jeg treffer nye folk hele tiden, fra overalt i verden, og folk er utrolig hyggelige. Dette er totalt annerledes enn hjemme, men det var jo det jeg ville - noe helt annet enn det vestlige.

Nå skal jeg tilbake på rommet og skifte, før en hel gjeng av oss skal ned til Accra og spise sushi! Skal prøve å blogge snart igjen, (bokstavelig talt) varme klemmer til dere alle fra meg.