Regn

Jeg liker to typer regn. Yr og styrtregn. To svært forskjellige typer regn, men begge har sin sjarm.

Jeg liker å gå ute når det yrer, ikke så mye at man blir våt og mascaraen renner, men såpass vannføring at det kiler litt på kinnene når dråpene treffer, mykt og forsiktig.

Styrtregn er fint på flere måter. Det er fint når det begynner å styrtregne når man nesten er hjemme, sånn at man akkurat når å komme seg inn døra før man blir våt. Andre ganger er det fint når det begynner å styrtregne når man er langt hjemmefra, og man bare gir faen. Blir gjennomvåt, lar sminke og frisyre fare og bare ler og danser i regnet. Kanskje man bare ler lavt og danser med ørsmå, nesten-usynlige bevegelser i tilfelle noen ser en.

Når man så kommer hjem kan man vrenge av seg de våte klærne og a) ta en varm dusj, eller b) finne frem et pledd, en stor kopp te og en bok eller noe bra på tv, og så krype sammen til en ball i sofakroken mens regnet trommer mot taket og spretter mot asfalten.

Det aller fineste med regn er når det kommer når man skal sove. Gjerne med litt forsiktig torden som selskap. Jeg elsker å falle i søvn til lyden av regn. Lyden av vær generelt egentlig. Det er en meget tiltrekkende faktor ved hybelen min i Tromsø. Der oppe på loftet legger man godt merke til all slags vær. Noen ganger, når det blåser som det bare gjør i Tromsø, kan man kjenne at hele huset vaier. Og det synes jeg er litt fint. Jeg savner å høre vinden ule rundt hushjørnet, høre regnet tromme mot taket, eller sneen falle av det. Jeg savner til og med steikovnen i trappa. Litt kronglete, men jeg liker kronglete. Steikovn i trappa er akkurat passe kronglete.
Jeg savner en liten pus som skraper på døra og vil inn og uforske kottet og bli klødd på magen og sove litt i sofaen min, og jeg savner to stykk fine husverter med baby i etasjen under.

Jeg har ikke noe imot å savne. I hvert fall ikke når man vet man skal tilbake.

Akkurat nå regner det her. Styrtregner. Jeg tror ikke det noen gang yrer i Afrika. Når det først regner, så regner det mye.
Og jo mer regn, jo mer lyd, og jo bedre sover jeg. Kanskje jeg drømmer om en liten loftshybel i Storskogen.