Le chambre rouge

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I huset jeg bor i finnes det fire rom. Et hvitt, et blått, et grønt og et rødt. Jeg bor på det røde rommet. Jeg har en peis jeg ikke kan bruke, IKEA-møbler og et lavt vindu med én rød gardin, der jeg kan sitte og se på alle menneskene som går i gaten nedenfor. Ikke så verst, dette.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
There are four rooms in my house. A white room, a blue room, a green room and a red room. I live in the red room. I have a fireplace that I can't use, IKEA-furniture, and a window with one red curtain, where I can sit and peoplewatch. Not bad. Not bad at all.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Pamplemousse = grapefruit

Nå er det lenge siden jeg blogget sist. Ghana-blogginga fortjener egentlig en ordentlig avslutning, jeg får se hva jeg får til. Uansett, jeg er ikke i Ghana lengre. Jeg dro hjem, så på ferie, hjem igjen, og nå er jeg i Frankrike. Nærmere bestemt Montpellier i Sør-Frankrike, og her skal jeg bo et halvt års tid. Byen ligger ved middelhavet og ikke så langt fra grensen til Spania. Varmt vær, varme personligheter og en dæsj palmer. Jeg klager ikke.

Universitetet begynner så smått i begynnelsen av september. Før den tid skal jeg gå på språkskole (Accent Français) i fire uker, for å freshe opp fransken litt. Jeg skal trossalt studere på fransk, hele syv fag på dette merkelige språket som jeg liker så godt, og som jeg gleder meg til å kunne bedre. Jeg skal studere ethnologie, omtrent det samme som antropologi, bare ikke.

Nå bor jeg i andre etasje i et bygg fra 1800-tallet, sammen med tre andre jenter; Alli fra Russland, Gabriella fra Italia og en jente fra Australia som jeg møtte i dag og som jeg ikke husket navnet på. Navn vil ikke være venner med meg, så jeg glemmer de alltid første gang jeg hilser på noen. Så la meg komme tilbake til denne Australske piken ved en senere anledning. Skoletimene foregår i tredje og fjerde etasje i samme bygg, eller i et annet bygg som ligger en fem – ti minutters gåtur unna, så det er kort vei til skolen om morgenen. Bygget ligger i en av sidegatene til Place de la Comèdie, et svært bilfritt område, med kafeer, fontener, gatemusikanter, og markedsboder, omkranset av butikker et trikkestopp og ett stykk opera.

Jeg skal altså studere her på språkskolen frem til 3. september, flytter ut 4., og flytter inn sammen med Stina! Stina kommer hit og skal jobbe, reise og bo sammen meg. Vi trenger bare å finne en leilighet først, eller i det minste et kollektiv eller noe. Så det står på toppen av lista for tiden. Stina kommer i slutten av måneden, og da hadde det jo være fint om vi hadde hatt et sted å bo.

En annen som kommer hit er Dave, som fant ut at han kunne komme i begynnelsen av september om det ikke passet for dårlig. Haha, han er søt da. Så han er her fra 8. til 14. september. Jeg klarer ikke vente. Vi har ikke sett hverandre siden 18. mai, så det er på tide!

Her blir jeg altså å skrive om stort og smått, delvis for min egen del og delvis for alle andre sin, kanskje særlig bestemor som ikke er rolig før "lille bane" er hjemme i Norge. Jeg klarer meg, helt sant.

Med andre ord så vil denne bloggen ha samme funksjon som Ghana-bloggen. Ikke veldig oppfinnsomt, men praktisk? Ja.


À bientôt!

(bilder sist i innlegget) 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

It’s been a while since my last post. My Ghana-blog never got a legit ending, but I’ll see what I can do. I’m not in Ghana anymore. I went back home, on vacation, back again, and now I’m in France. Montpellier is the city, and I’ll be living here for half a year. Warm weather, warm personalities and some palm trees. I’m not complaining. And neither should those of you who’s reading this part; I’ve finally done something about all your complaining over Google Translate and figured I’d write every blog in both English and Norwegian. Just because I love you guys. ;)

Uni starts in the beginning of September. Until then I’m studying at Accent Français, a language school, to refraisher mon Français (You should be able to get that. Really.) I’ll be taking ethnology classes at uni, in this weird and complicated language that I love so much, so I kinda felt the need for a re-introduction. After all, it’s been more than three years since the last time I sweated over some grammar that doesn’t make sense.

At the moment I’m living in a building from the 19th century, in an apartment with three other girls; Alli from Russia, Gabriella from Italy, and this new girl from Australia. I suck at names, but I’ll let you know when I find out what her name is! :p We all speak French together, yay us! Our classes is in the next two floors of the building, or in this other school a five – ten minute walk away, which is really convenient. The building is in one of the side streets of Place de la Comèdie, a huge pedestrian area with cafés, fountains, street musicians and market stalls, with shops, a tramway stop and the opera surrounding it.

So I’ll be studying at the language school till September 3rd, and then I’m moving out the 4th, and in with Stina! Stina (my very awesome friend from high school) is coming down here, basically to work, travel and live with me. We just need to find an apartment first, or at least a shared-house or something. So that’s what’s on top of my to-do-list right now. Stina will be here in the end of the month, so I should have found something by then.

Someone else who’s coming here is Dave, who figured out that he could come in the beginning of September if it wasn’t too inconvenient for me. Haha, he’s kinda cute. So he’ll be here September 8th – 14th. I can’t wait! We haven’t seen each other since May 18th, so it’s about time!

In this blog I'll write about the little things that happens along the way while I'm here, partly for myself and parly for everybody else's, especially my Norwegian grandmother who's never calm until her granddaughter is back home in Norway. I'll be fine, I promise.

So in other words this blog will have the same function as my Ghana-blog. Not very creative, but practical? Yes.


À bientôt!

Montpellier

Place de la Comèdie

Yes. We do have the coolest tram.

Et semester er forbi...

...og jeg reiser hjem. I morgen. Jeg er egentlig veldig klar for å dra, så det er greit. De fleste andre har reist allerede, er bare Taylor og Dave igjen av de jeg virkelig bryr meg om. Janice har flyttet ut og jeg bor alene igjen. ISH er stille og det er fremmede ansikter i gangene som tilhører mennesker som skal være her i sommer.
I den siste tiden har jeg shoppet souvenirer, sola meg, lest ørlite til min siste eksamen som jeg hadde på lørdag og som gikk over all forventning. Hadde regna med at den kom til å være enkel, men jeg gjorde det faktisk skikkelig bra!

På fredags kveld oppdaget jeg at British Airway streiker. Flyet mitt fra London til Oslo er kansellert og jeg er booka om på et seinere fly som ankommer Gardermoen 20 minutter etter at flyet mitt til Alta drar. Så nå har jeg styra masse for å få fiksa dette. Resultater blir at jeg må vente syv timer på Heathrow, fire timer på Gardermoen og reise i et døgn før jeg er hjemme. Men mindre askeskyen har andre planer for meg. Bare jeg kommer meg hjem til mammas 50årsdag! Godt at jeg har fem sesonger "Lost" på dataen...

I går var det 17. mai, og jeg har hatt mitt livs særeste feiring. Klokken ti troppet vi opp hos den norske generalkonsulens residens i Accra, der et ghanesisk militærkorps spilte masse sanger vi ikke kunne  - og "Ja, vi elsker". Vi gikk i tog i fem minutter, og på tur tilbake til huset begynte det å regne - skikkelig 17. mai vær. Bortsett fra at dette var troperegn, altså en litt større vannmengde enn vi får hjemme i Norge. Så gikk vi inn, det var brus og vin og øl til alle og vi ventet på maten; norsk koldbord. Vi fikk røykalaks, eggerøre, spekemat, hvitløksbrød, potetsalat og vanlig salat, og så klart pølser med lompe og pølsebrød. Herregud så godt! Og herregud så dårlig jeg ble.

Jeg kan herved meddele at jeg er en av de få som har spydd på toalettet til den norske generalkonsulen i Ghana. Satser på at det ikke kom av den norske maten, men at jeg har spist noe jeg ikke tålte. Jeg ble rett og slett matforgifta. Se det, Ghana-oppholdet mitt har altså starta og endt med oppkast. Herlig. Haha, når jeg kom ut igjen sovna jeg, og generalkonsulen kom og rufsa meg i håret og spurte om det gikk bra. Han trodde vel jeg hadde stumpa av etter for mye vin (som jeg ikke rørte) :p
Er ennå litt uggen, holdt det gående i hele natt, men har klart å få i meg to rundstykker med smør og en kanne te som har holdt seg nede. Taylor-søta kom over med vann til meg i morgest, for det var jeg fri for. <3

I dag skal jeg og Taylor ta manikyr og pedikyr, så skal jeg pakke og så kommer Dave på besøk senere, for aller siste gang. Det blir fintrist. I morgen tror jeg jeg skal legge meg på ei solseng på et hotell og nyte de siste solstrålene, før jeg drar til flyplassen i sju-åtte tida. Jeg er klar for å dra hjem nå. Gleder meg bare til den lange turen er over.

Dette semesteret har vært fantastisk! Er utrolig glad for at jeg gjorde dette. Jeg kommer til å savne Ghana noe vannvittig. Selv om man blir oppgitt over et eller annet ved landet eller kulturen hver dagn, så har det så mange positive sider. Jeg kommer til å savne smilene, vennligheten, ahndling ut av tro-tro-vinduer, jentene med vannposer på hodet som roper "pjø wattah!" (pure water), plaintain, frukten, følelsen av å mestre en kultur som ikke er min egen (i alle fall tilstrekkelig), sitte i en tro-tro og tenke at "for noen måneder siden var dette så spesielt, men nå er det hverdagen min", pruting på alt fra kokosnøtter til taxiturer, men ikke tyggis, for den har fast pris,  de flørtende bugningsarbeiderne rett ved ISH (bygningsarbeidere er bygningsarbeidere, uansett land), Alvaro, Fan Yogo, red red, tro-tro-matenes rop om hvor tro-troen skal (Accra-cra-cra, Cikl-cikl-cikl, Lapaz-malag-lapaz, Madina-ål-rå-rå-rå!), ghanesisk musikk, føre små samtaler på Twi, bli kalt Obruni, synet av små barn hengende på morens rygg, støvet, varmen, fuktigheten, mobilreklamer overalt, geiter og kyllinger i gatene, slipperser på føttene hver dag, ikke lenger bli overrasket av å se nye fregner, sitte sammenklemt i en tro-tro, bite hull i en vannpose og å ta noen i hånden, handtrykk som avsluttes med et knips og det vannvittige kaoset som de har klart å sette i et slags system, som alle kjenner til. Og så uendelig mye mer. Jeg sitter igjen med minner, erfaringer og venner for resten av livet. Det er umulig å ikke forelske seg i dette landet, selv om det har mange mindre praktiske sider ved seg.

Ja, jeg elsker dette landet. Gleder meg til jeg skal tilbake.

Minioppdatering

Hei! Lenge siden sist. Jeg har hatt for mye eksamen og for lite internett til å blogge. Så da blir det sånn.
I dag hadde jeg den siste seriøse eksamenen min, så nå er jeg praktisk talt ferdig. Jeg har en vits av en eksamen igjen på lørdag, i etikk-klassen min, men det kommer til å gå bra. Jeg skjønner jo at man ikke skal gi tilbake adoptivbarnet sitt til adopsjonsbyrået etter at man får et eget barn.

Nå sitter jeg og Tay på Rhapsody's og misbruker nettet villt! Har ikke hatt nett på en uke, så var mye å ta tak i. Har skypa med både mamma og Stina, og det var herlig! Gleder meg SÅ til å se dem igjen!


Vet ikke hvor mange ganger jeg får tid til å blogge i tiden fremover, eller om jeg har nett i det hele tatt. Jeg drar jo neste onsdag. S æ r t. Så, her er en plan over Michelles siste dager i Ghana:

Onsdag: Hente betaling for pass på konsulatet, pedikyr & manikyr med Tay, sushi med Dave
Torsdag: Stranda først, så ut!
Fredag: Lese
Lørdag: Eksamen, ut!
Søndag: Slappe av, stranda eller no
Mandag: Feire 17. mai sammen med de andre norske på konsulatet
Tirsdag: Pakke antar jeg...
Onsdag: Gråte masse og være litt glad - jeg drar fra Ghana

Jeg gleder meg villt til å komme hjem!
Men jeg vil ikke dra.

Sommerplaner

Jeg har vært så fokusert på det at jeg skal dra fra Ghana og hjem til Norge at jeg helt har glemt at når jeg kommer hjem, ja da er det sommerferie. Det er jo fantastisk!
Sommerferien i år skal fylles med mye av det samme fine gamle, noe nytt og spennende og noen snasne feiringer.

 

Disse skal feires:

• Mamma, som fyller 50 23. mai
• Sara og Paal, som gifter seg 3. juni ♥
• Moldejazz, som har 50års jubileum i uke 29

 

Her skal det jobbes:

• Barila, den koseligste baren med de fineste menneskene
• Moldejazz, halvannen uke med stress, latter, musikk og kjærleik
• (Ser muligheten for en del oppdrag for Alta Guideservice også)
• I tillegg skal man være sjølberga på fisk på Ingøy, så man må vel ta på seg rollen som fisker

 

Hit skal det reises:

• Ingøy, naturperla vår i nord
• Tromsø, for å si takk for sist og hei til gamle kjente
• Hamar, for å feire bryllup
• Åndalsnes, for å besøke et stykk pappa og et stykk stemor
• Molde, for å stresse, jazze og fnise
• (Tana står øverst på lista over andre steder jeg vil til dersom det blir tid)
• Montpellier, markerer slutten på sommeren, da jeg flytter hit for et semester

 

Dette skal gjennomføres:

• Undertegnede skal ta billappen OG motorsykkellappen! Det kom som en overraskelse på flere tenker jeg, inkludert meg selv. Vel, jeg har en meget overtalende stefar som tilfeldigvis er kjøreskolelærer av profesjon, som sa at jeg skulle få motorsykkellappen om jeg bare tok billappen først. Og tanken på å suse rundt på en liten scooter i la France er ganske fristende, pluss at det må jo gjøres før eller seinere, så da blir det slik. Stig har styra for å få kjøretimer til meg, og jeg har begynt å lese teori (Tok test på nettet i går, og hadde bare to feil, etter to års fravær fra Veien til Førerkortet. Jeg sier meg fornøyd!)
• I tillegg skal jeg spise, kose, fly, ro, fiske, telte, sykle, bartenderere, lese, tv-titte, danse, flire, sove, synge, kokkelere, musisere, bade, feste, hoppe paradis, få meg noen nye venner, kose meg sammen med de gamle, lufte hund og springe til Prix og kjøpe ferske rundstykker og Dagbladet til lørdagsfrokosten. ♥

 

Jeg tror denne sommeren blir fin jeg.

Oppskrift på vektøkning

Kulinariske opplevelser jeg ser frem til når jeg kommer hjem inkluderer følgende:

Mamma skal få lov til å lage dette:
Pinnekjøtt
Reinsdyrfilet
Kongekrabbe ala May
Hare
Pølse- og makaronigrateng
Spaghetti
Fiskeboller i karrisaus (den hadde du ikke venta mamma!)
Rekemousse
M o c c a f r o m a s j !
Nøttebunn med godis på. Egentlig trenger jeg bare nøttebunnen.
Torsketunger
Hvitløksdressing

Stig skal få lov til å lage dette:
Elgbiff
Bacalao

Sammen skal vi lage dette:
Raclette
Rekesmørbrød
Fersk hyse og fersk sei, inntas rett etter fiske på Ingøy
Bruchetta
Sjampignonsmørbrød
Sushi
Fondue

Pappa skal få lov til å lage dette:
Skalldyrrisotto
Kongekrabbe ala Tom

Bestemor skal få lov til å lage dette:
Laks i rømmesaus

Jeg gleder meg til å lage dette:
Kyllingfilet med kantarell- og sjampignonsaus
Kylligfilet fylt med fine ting som pesto eller brie eller med bacon rundt
Bakt potet
Ovnsbakte potetbåter
Saltbakte poteter (jeg er på underskudd av potet)
Wok! Med nøtter, saus eller marinert kjøtt, crispy grønnsaker... Yum!
Lasagne
Alle nydelige pastarettene som befinner seg i hodet mitt
Egge- og ostesmørbrød
Amerikansk ostesmørbrød
Tzatziki
Guacamole
Salater i alle varianter, helst med ruccola

Noe ferdigmat er usedvanlig godt:
Findus God Gammeldags fiskegrateng
Ristorante pizza Mozzarella

Alfa Omega har mat som savnes:
Ole Matthis Hætta
Varmrøkt reinsdyrsuppe
Hare Krishna
B o c c a d i t o s !

På Barila skal jeg kose meg med følgende godsaker:
Kaffe latte, akkurat sånn som jeg vil ha den
Chili-kaffe
Kakao
Barila-vafler
Mat fra Fellini
Peter Pan, verdens beste drink

Pålegg og andre småsaker som skal nytes:
Ost: Brie, Norvegia, Chevre... you name it
Kaviar
Leverpostei
Strandaskinke
Purreløk
Rød paprika
B r e m y k t
Pesto
Balsamico eddik

Annet godis, sånn helt til slutt:
Tante Ellinors kaker
French Fries potetgull

Denne lista blir garantert oppdatert.
Elsk på at jeg kommer hjem to dager før mammas 50årsdag. Koldbord<3

Follow my blog with bloglovin

Eksamensoppsyking

Nå er det 6,5 time til morgendagens (dagens) første eksamen. De timene skal brukes til å lese, sove og gå til eksamens- lokalet. Lesinga skal foretas mens samboeren sitter og kakler borti hjørnet.

Føler jeg meg forberedt? Tja, noenlunde. Vanlige Michelle sier nei, Ghana-Michelle sier joda.
Det går nok bra. Jeg vet jo hvilke oppgaver jeg skal skrive på forhånd. Jeg har nå lest meg opp på folkemordet i Rwanda, kan gi deg en full avhandling om hele handlingsforløpet med datoer og det hele, samt årsaker, mulige løsninger og en liten drøftning om det var grådighet eller lidelse som forårsaket konflikten. I tillegg har jeg laga konfliktkart og konflikt-tre. Synd jeg ikke får lov til å bruke fargestifter.
Også har jeg lært meg litt om Charles Taylor, slemme mannen.

Så er det ny eksamen klokken halv tolv, og den... får gå som den går. Jeg har sagt det før, jeg er ikke laga for statsvitenskap. Så da ender jeg selvfølgelig opp med å få to statsvitenskapseksamener på en og samme dag. Herlig. Men så blir man i det minste ferdig med det, fort og gæli. Forhåpentligvis ikke så veldig gæli.
Men utviklingsstrategier er  t ø r t. Og detaljrikt. Og handler bare om hva som har vært utprøvd for å få Afrika til å utvikle seg, og hvorfor det feila.

Men i morgen er jeg ferdig med det, hurra! Da skal jeg feire bittelitt, og så begynne å lese til neste eksamen, for den er på onsdag allerede, og krever en del lesing. Og etter den har jeg nesten en uke fri, og skal prøve å få skvisa inn en tur til Kumasi, en strandtur og en tur til Makola market og National Cultural Centre. Er tross alt en del ting jeg må kjøpe før jeg drar. Helt uviktige ting, som er fine og gjør meg glad og minner meg på Ghana og varme og musikk og smil og trotro-rop og mango. Det kommer til å bli fine minner.

Nuh skal det leses.
Jeg ønsker meg selv lykke til.

Retur

Nå har jeg ordna med billett tilbake.
Onsdag 19. mai klokken 22:45 forlater jeg Ghana.
Torsdag 20. mai klokken 11:00 er jeg tilbake i Norge.
15:50 går turen videre til Alta, og 17:45 er jeg der. Hjemme.
Det er så rart å tenke på. Den dagen som var så langt unna (og som egentlig var 14. juni), er her snart.

Men jeg gleder meg. Veldig faktisk.
Jeg skal sitte hjemme i sofakroken med te og mamma og Stig og vovv.
To dager senere er det kalas når vi skal feire at mamma fyller 50. Jeg gleder meg til bordpynting, matlaging, organisering og fest.
Jeg har begynt å planlegge allerede. For når dattera først skal være med, da skal hun jaggu være med på planlegginga også!
Sanger og taler skal skrives, musikk skal ønskes, gaver skal organiseres og det er et herlig styr.
Og mammaen min fortjener alt sammen.

Sånn ellers så har jeg hatt min første eksamen i dag, og det gikk greit, som forventet egentlig. Jeg anser meg herved som rimelig ferdig med "islamsk tro og praksis". Men får sikkert bruk for det en gang.
Nå er det bare å gå igang med pugging til neste eksamen, de to  neste faktisk, for de er jo så klart på samme dag. Det må til.

Jeg lover forresten å blogge om besøkene jeg hadde her snart. Jeg har ingen unnskyldning. Jeg er lat.

Ghaneseres innblandings-/bry-seg-gen

"Unnskyld meg. Du hoster."
Jotakk, jeg merka vel egentlig det før du kommenterte det...

"Du sover ikke tungt nok, du må ta sovepiller sånn at du blir frisk!"
Kjære samboer, du er gulle god, men det at du står opp klokka fem på morgenen, vasker gulv og klær og slamrer med dører, fører faktisk til at jeg ikke sover sånn kjempetungt. Derfor våknet jeg når du sa "MICHELLE!!!" Jeg trenger ikke sovepiller, jeg trenger eget rom.

"Du er ikke bedre. Du må til lege."
Ja, jeg hoster fortsatt, men jeg er ikke tett i hele luftsystemet lenger. Ser du det kanskje? Hæ?

"Har du blod i snørret når du snyter deg? Da snyter du for hardt! Da kan sykdommen videreutvikle seg."
Ok. For det første: Nei, jeg har ikke det. For det andre: Jeg blåser faktisk så hardt jeg bare vil. Ut med snørra! Min nese.

"Har du hørt om svineinfluensa?? Vi har det i Ghana."
Øh. JA. Jeg har faktisk vaksinert meg. Jeg har også både hørt om, og hatt, vanlig influensa, og klarer å kjenne igjen symptomene. Tenk.

..................................................................................

Det er jo faen meg jeg som er syk!
Jeg har vært syk før, jeg skjønner hva som bør gjøres når.

Så takk for omtanken, men nei takk.

Antisutreblogg

Jeg føler meg så utrolig mye bedre!

Er fortsatt litt slapp og hoster en del, men føler meg mye mer opplagt. Var på apoteket nå og fikk påfyll på hostesaft og influensatablett, og tror du jammen ikke farmasøyten ga meg antibiotika også? Jeg som tenkte at huff, nå må jeg finne meg et sykehus med bra Øre, nese og hals-avdeling, og sitte der og vente i timesvis på at en lege skal fortelle meg at jeg har vondt i halsen og trenger antibiotika. Sånn sett er systemet i Norge litt tungvindt, men av gode grunner.

Nå sitter jeg på Rhapsody's og skal lese til eksamen frem til i ettermiddag, da kommer Morten, Stine og Hilde (tre av de nordlendingene vi traff på Busua) hit og så skal vi spise middag sammen. Blir koselig!

Såo lång!

Sutreblogg

Jeg er syk. Jeg hoster så snørr og tårer renner. Og jeg er fri for hostesaft. På en søndag da alt er stengt. Herlig timing.
Det kjennes ut som om jeg har bomullsdotter i ørene, og muligens en begynnende ørebetennelse.
Hodet dunker.
Resten av kroppen er slapp.
Og jeg skal egentlig lese til eksamen. Men jeg orker ikke.


Andre ting som har skjedd i dag mens jeg har vært pjusk og har prøvd å gjøre noe konstruktivt:

1. En eller annen fyr kommer inn på rommet vårt, og begynner å preke og be og ta oss i hendene og spørre og synge og styre. Det hjalp ikke å ta på hodetelefoner og stirre konsentrert på dataskjermen.
2. Samboeren min og kjæresten hennes fant ut at det var en god ide å ta opp de tingene i forholdet sitt de ikke var fornøyd med, også dette inne på rommet vårt. Og hun er ikke kjent for å være stille av seg. De ville såklart også ha min mening om det hele.
3. Tre av samboerens venninner kommer inn og har verdens mest høylydte fnise-sladre-møte.

I sted ringte jeg mamma. Vi snakka en halvtime og brukte sinnsykt mye penger, men det brydde vi oss ikke om. Noen ganger så må man bare snakke litt. Særlig når det er lenge siden sist. Og særlig når man er syk og skulle ønske man var hjemme og kunne ligge inntulla i pledd på sofaen mens mamma kommer med te og god mat. Jeg savner mammaen min!

UG vs. UiT

Dette er vel egentlig en ganske urettferdig sammenligning av flere årsaker. Universitetet i Ghana befinner seg i et såkalt utviklingsland, det har fire ganger så mange studenter som Universitetet i Tromsø og utdanningskulturen i de to landene/verdensdelene er svært forskjellig. Likevel er det enkelte ulikheter som ikke er så selvsagte, og små ting jeg kommer til å savne/savner ved begge institusjonene.

Derfor har jeg laget en liten liste (sjokk...):

Ting UG har på campus og som UiT gjerne kunne hatt:
Bank(er)
Postkontor
Marked med blant annet frukt, grønnsaker, middagsretter, piratkopierte filmer og hårspenner
En ape
Mangotrær
Et høyt tårn som ikke har noen funksjon bortsett fra at det ser fancy ut og man kan klatre opp inni det
Restauranter og barer

Ting UiT har og som gjerne kunne vært på UG:

(ikke nødvendigvis fordi UG trenger det, mest fordi jeg savner det)
Et funksjonelt bibliotek

Ordentlige kantiner med ordentlig mat og drikke

Vennene mine

Ordentlig utstyrte klasserom med behagelig temperatur og gode stoler

Bodega-vafler

Vaskedamer som kjører rundt på små, gule biler

Influensa-remedier

• Kleenex, helst med balsam (for tiden dårlig afrikansk etterligning uten balsam, men med kule tegninger på pakken)
• Nesespray (for tiden Otrivin, egenhendig importert fra Norge for drøye tre måneder siden)
• Halspastiller (for tiden blå Strepsils) 
• Hostesaft, helst med morfin sånn at man får sove (for tiden Benylin, en tyktflytende gugge som visstnok skal smake bringebær, uten morfin)
• Smertestillende tabletter som fjerner hevelse og åpner luftveiene (for tiden Sinutab)
• Godt lesestoff  (for tiden "Wicked" av Gregory Maguire)
• Bra tv-serie (for tiden "Six Feet Under")

Men det beste man kan ha er en fin sak som sender melding og ringer og lurer på hvordan det går og er bekymra og bryr seg og tuller og får en i godt humør. Det er for tiden Dave. Hjertesmil.

Man blir frisk mye fortere når man har en sånn.
Det føles i alle fall slik.

Avklimatisering

Når det regner i Ghana, synker temperaturen. Gjerne med 5-10 grader, særlig om natta. Det innebærer at vi nå har 24 grader ute, og jeg synes det er i kjøligste laget.
Jeg har tatt på meg langermet trøye og bukse, sånn at jeg ikke skal fryse i natt.

Herregud, jeg kommer ikke til å overleve maiværet når jeg kommer hjem til Alta.

Mamma: Ta med boblebukse og polvotter på flyplassen.

Taylor

I love you girl!

Hurra!

for min kjære stemor Sølvi, som hadde bursdag 18. april, og for Børge, som fylte 40 år i går! Dæven, nu e du gammel! :p

Håper dere koste dere ordentlig:)

Kan jeg få en ny hals nå?

Nå er første ”pugge-uke” i gang. Jeg sitter på Rhapsody’s og nyter gratis internett, air condition og en liten salat til lunsj. Planen var egentlig å lese, men jeg har siden sist klart å bli syk, og det er ikke å anbefale. Jeg har nå et stykk sår hals, en rennende nese, en heidundrende hodepine, en stadig tilbakevendende kvalme, samt opparbeidet meg en ømfintlighet for lys og høye lyder.  Det eneste som er behagelig nå, er å ligge i senga mi med øynene lukket, men så har jeg såklart en rygg som ikke liker å ligge så lenge. Hurra. Jeg har vært på apoteket og fått diverse remedier, så det ordner seg vel. Skal kjøpe meg fersk ingefær og honning også, og lage meg te når jeg kommer hjem. Så her sitter jeg og drikker te med solbriller på. Inne.
Nå er det bare én måned og én dag til jeg skal hjem. Jeg gru-gleder meg. Det blir nok fint. Jeg har da savnet før, og overlevd.

Ting jeg skal gjøre når jeg kommer hjem:
• Legge meg i lyngen på Ingøy sammen med hundene og høre på måkene og havet.
• Shoppe nye klær i ordentlige klesbutikker.
• Se på tv.
• Ta varme dusjer.
• Bruke oppvaskmaskin.
• Lage mat! Gjerne med bruk av steikeovn.
• Skravle masse i telefonen med mamma, helt gratis. Selv om vi er i samme by.
• Ringe masse til alle andre, uten at det koster meg og dem skikkelig masse penger.
• Nyte vissheten om at vi har bra og pålitelig internett hjemme.
• Drikke masse te, ikke fra tepose.
• Drikke presskannekaffe.
• Drikke mammas kaffe med et hint av sjokolade.
• Spise (meg god og rund på) mammas hjemmelagede mat.
• Betale med kort i butikker.
• Lese aviser og blader.
• Ikke bekymre meg for om jeg trenger å ta på solkrem når jeg står opp og ser an været.
• Lage meg ordentlige kaffedrikker på Barila.
• Generelt henge mye på Barila.
• Spise på Alfa.
• Bli kjempesulten mens jeg er på jobb på Barila fordi en eller annen kunde har bestilt noe mat som luktet skikkelig godt, og så ringe opp til Fellini og be de komme ned med noe godt.
• Grille ute i hagen.
• Vaske opp med Zalo og oppvaskbørste.
• Støvsuge.
• Ikke behøve å vaske rød sand av føttene før jeg går og legger meg.
• Ikke behøve å skrubbe kroppen minst én gang om dagen for å få bort støvlaget.
• Drikke verdens beste vann fra springen.
• Gå tur med hundene.
• Spise kvelds!
• Ha muligheten til å høre mygga før den stikker.
• Sykle.
• Gå på tur i fjæra.
• Faktisk vite hvor man kan få tak i det meste.
• Ha på seg klær i flere lag, for eksempel cardigan over singlet, eller strømpebukse under skjørtet.
• Fryse! Og jeg gleder meg.
• Dra til Toften og bade med Stina.
• Farge håret (jeg er blond).
• Synge høyt hjemme, uten å bekymre seg for naboer, folk ute på gangen eller folk utenfor huset.
• Gå naken fra rommet til badet.
• Slippe å spraye maur daglig.
• Ha besøk når jeg vil, av hvem jeg vil. Jada mamma, du skal nok få et ord med i saken, poenget er at det ikke finnes noen regel som sier at besøket må dra hjem før tolv, eller portnere som kommer og hiver ut besøket dit dersom man glemmer klokka.

Og mye, mye mer. Denne lista kan oppdateres i det uendelige. Poenger er uansett at det skal bli fint å komme hjem. Jeg er ganske klar for det nå kjenner jeg. For all del, jeg kunne nok ha vært her enda et semester, om ikke et år, men når man først har satt en dato for når men skal reise, så er man på en måte forberedt på når det hele tar slutt.

Forresten, det tar jo ikke helt slutt. Jeg skal jo tilbake hit. Det er bare første kapittel i ”Michelle i Afrika” som er over. Og i slutten av mai blar jeg over til første side i det 21. kapittelet i sommer-boka. Det er alltid en bestselger.

Tingenes tilstand

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Jeg har nemlig gjort andre koselige ting i stedet, men nå er det skjerpings! I dagene som kommer lover jeg å legge ut bilder og et lite (vel, kjenner jeg meg selv rett blir det nok rimelig langt, men siden jeg skriver dette delvis som en liten dagbok for meg selv for å huske hva jeg har gjort her nede, så får dere bare bære over med meg) resyme av store og små hendelser i den tiden jeg har hatt besøk hjemmefra.

Dagen etter at Marte dro kom altså mamma og Stig. Det var nydelig fint å se de igjen, kjempedeilig å få lov til å bare være "mamma si lille tusta" litt, og bli tatt skikkelig vare på. Jeg har spist på restaurant hver dag, og sovet i svær seng i et rom med air condition! I tillegg har jeg drukket utallige tekopper med min mor, pratet om smått og stort, flirt mye, bada og body boardet med min kjære stefar og truffet en gjeng nordlendinger på ei strand i Ghana(!). Fine to ukene.

Det har vært ordentlig godt å få noen hjemmefra ned hit, både fra vennegjengen i Tromsø, og fra familien. I følge mamma klarer man nemlig aldri å helt skjønne hvordan det er her, før man opplever det selv. Det blir godt å ha noen som i det minste skjønner litt av hva man snakker om, når man skal hjem og fordøye dette halvåret.

Og nå ser det ut at jeg kommer hjem tidligere enn planlagt. Jeg har billett hjem 15. juni, og planen var å reise i en måned etter skoleslutt (15. mai). Nå har det seg imidlertid sånn at alle andre reiser hjem, og jeg ser jo at det å reise alene rundt i Vest-Afrika som ung, hvit jente er en dårlig idé. I tillegg blir det godt å ha litt tid hjemme før man farter videre til bryllup, pappa-besøk, jobb på jazzfestival med 50års-jubileum og så, etter litt pakking og planlegging; Frankrike. Japp, det ser ut til at jeg havner i Montpellier neste semester. Et halvår på den franske riviera blir sikkert ikke så ille. Og enda bedre blir det om Stina får til å hive seg med. Jeg savner Stinamin!
Uansett, jeg tror det blir fint å få litt pause fra alt før jeg hiver meg på neste ting. Og om mamma får det som hun vil, så er jeg hjemme til 22. mai, når vi skal feire 50årsdag. Jeg har jo en liten plan jeg har gått og tenkt på i flere år, og om jeg faktisk får det til vil jeg i alle fall være hjemme. Hvis ikke tar vi det når du fyller 60, mamma:)

Det blir deilig å komme hjem litt tidlig, men det blir ikke noe koselig å dra herfra. De fleste drar før meg uansett, men så er det denne ene som skal være her skikkelig lenge, helt til neste år og kanskje lenger. Men avskjeden kommer jo før eller seinere. Hjem skal jeg jo. Og om det er meningen, så sees man igjen. Såpass med tro på skjebnen tillater jeg meg selv å ha.

I morgen er siste dag med undervisning. Det har gått ufattelig fort. Vi har liksom ikke begynt før det hele er over. Nå venter litt reising og en hel del lesing, før første eksamen 29. april. Deretter venter to eksamener 2. mai, så en 5. mai, en 11. og til slutt en 15. mai. Sånn går det når man drar til et sted som bare har fag på fem studiepoeng. Da ender man opp med seks eksamener á 2,5 timer.
En fin (og fullstendig latterlig) ting med University of Ghana er i det minste at 65% tilsvarer A-. Nei, jeg tuller ikke. Så da kan det ikke være så vannvittig vanskelig å få ok karakterer, selv om man har vært litt slapp på lesinga hittil. Er flere fag jeg ikke bekymrer meg litt for engang, og to fag jeg gruer meg fryktelig til. Jeg er ikke ment til å studere statsvitenskap. Jeg kan ikke studere mennesker på en så tørr, statisk og virkelighetsfjern måte. Det skal bli godt å komme tilbake til antropologistudiet neste år! Jeg krysser fingrene og satser på at det går fint.

Mange benytter denne leseperioden på å reise, men jeg skal visst bare være her. Eventuelt reise litt, men bare innenfor landegrensene. Har ikke fått det nye norske passet mitt ennå, og visumet i nødpasset holdt på å gå ut, så jeg måtte en tur innom immigrasjonsmyndighetene for å fornye det. Der tok de passet mitt og ka meg beskjed om at det kan hentes 29. april, og da er jo eksamenstiden i full gang, og muligheten til å reise over. Da har jeg sikkert fått det ordentlige passet mitt også, men det får nå så være. Jeg har ikke tenkt å gå rundt her nede uten gyldig visum! Vil ha alt på det rene når det gjelder myndighetene her, og forsikringsselskapet hjemme. Hele denne ransepisoden blir nemlig dumpet i fanget på dem så snart jeg kommer hjem. Jeg har faktisk ingenting imot å bare være i Ghana resten av tiden. Jeg vet jeg skal tilbake til Vest-Afrika, og får muligheten til å reise rundt da, i tillegg til at det er enkelte her jeg ikke har noe lyst til å reise fra. Da utnytter man heller den altfor korte tiden man har igjen.

Nå er det sent, og jeg skal sove. I min egen seng, med takvifta surrende over meg. Men det går overraskende bra. Var ikke noe særlig å si hadet til mamma (vi to sip-lusan!) og Stig, men så hadde Dave ekstremt god timing, og kom hjem fra nesten fire uker ferie samme dag som de dro. Så da fikk man andre, fine ting å tenke på i stedet:)

God natt!

Forresten

La meg få tilføye at det var fint å ha Marte her.
Veldig fint faktisk.

Nå er jeg Marteløs. Men i morgen kommer mamma og Stig, og det kommer til å bli nydelig fint.
Jeg tror jeg har savna mammaen min mer enn noe annet.

Men det er jo ikke så rart,
når man har den fineste mammaen i hele verden.